– Det skal ikke være noen tvil om hva det overordnede målet vårt er, og det er å sørge for lav og stabil inflasjon.
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches overordnede budskap i hennes første årstale er klinkende klart, og blir gjentatt også i Finansavisens intervju i forkant av selve talen torsdag kveld.
– Er en kortsiktig svekkelse av konkurranseevnen en del av løsningen på inflasjonsproblemet vi har?
– Jeg vil ikke bruke den formuleringen, men understreker at i en liten, åpen økonomi, så har både konkurranseevne og kronekurs betydning for utsiktene for realøkonomien og inflasjonen, sier Bache.
Talen handler i sin helhet handler om inflasjon, og har et klart budskap: Renten må opp. Det må til også for å hindre en for svak krone.
«En svakere krone vil kunne gi økt lønnsvekst fordi industriens lønnsevne bedres», advarer Bache.
Inkonsistente sentralbanker?
Bache peker på tidsinkonsistensproblemet som en kandidat til å få økonomien til å spore av. Dette var temaet Finn Kydland og Edward Prescott fikk Nobelprisen i økonomi for. De pekte på at når man har lagt en langsiktig plan, for eksempel en budsjettregel, så vil det gi store problemer om man faller for fristelsen til å ta i litt ekstra for å håndtere et akutt problem.
– Avviker finanspolitikken i Norge fra langsiktige mål, for eksempel ved inndekning i form av midlertidige, men ikke tidfestede, skatter og avgifter?
– Jeg mener at vi har et godt rammeverk for finanspolitikken i Norge. Handlingsregelen gir nettopp en avveining, en balanse mellom de langsiktige hensynene og denne fleksibiliteten, som skal være der for å bidra i konjunkturstyringen når det er nødvendig.
– Har ikke også pengepolitikken et tidsinkonsistensproblem ved at sentralbanker tydde til nullrente og negative renter, noen også med kvantitative lettelser? Dette er vel tiltak som ingen sentralbank har ment kunne være bærekraftige over tid?
– Tidsinkonsistensproblemet ble redusert da sentralbankene fikk økt uavhengighet og fikk et klart mål om å sikre lav og stabil inflasjon. Det er først når det er tillit til det målet at pengepolitikken kan ta andre hensyn, svarer Bache.
– Ingen tvil om målet
– Innenfor rammen av fleksibel inflasjonsstyring, står vi alltid foran ulike avveininger og må balansere ulike hensyn. Men det skal ikke være noen tvil om hva det overordnede målet vårt er, og det er å sørge for lav og stabil inflasjon.
– Vi kom ut av pandemien uten noe ledig kapasitet. Må den svært ekspansive pengepolitikken bære sin del av ansvaret for at inflasjonen nå er høy?
– Det overordnede bildet er at vi de siste årene er truffet av svært uvanlige hendelser, som det både var vanskelig å forutse og vanskelig å anslå virkningene av. Dersom man visste da med sikkerhet det man vet nå, så kan man tenke seg at også pengepolitikken kunne vært innredet annerledes, medgir Bache, og minner om at usikkerheten var stor.
– Det viktigste er at man evner å snu seg når omgivelsene skifter.
– Ikke frontfaget alene
De siste månedene har kritikken mot Norges Banks rentehevinger tiltatt. Særlig LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har i flere sammenhenger hevdet at inflasjonsproblemet, som han mener i hovedsak er importert, vil bli løst av frontfagsmodellen.
Her slår Bache kontra. For det første understreker hun at inflasjonen ikke lenger bare er importert. For det andre avviser hun blankt at frontfagsmodellen alene kan sikre lav og stabil inflasjon. Der må pengepolitikken ta i, varsler Bache.
– Betyr det at LO og andre som ber Norges Bank ta det litt mer med ro i rentesettingen tar feil?
– Det er et sunnhetstegn at det er debatt om pengepolitikken. Det er heller ikke unaturlig at det er ulike syn på innretningen av pengepolitikken nå som utsiktene er usikre, sier Bache, og understreker at frontfagsmodellen gir mindre fare for pris- og lønnsspiraler, og dermed mindre behov for å stramme til i pengepolitikken.
– Derfor er det bedre grunnlag for at vi kan få inflasjonen ned uten store kostnader i form av høy arbeidsledighet, konkluderer hun.
– Men alene og i seg selv er ikke lønnsdannelsen nok til å sikre lav og stabil inflasjon. Det må være tillit til, også i valutamarkedene, at Norges Bank strammer til pengepolitikken dersom inflasjonen øker for å unngå at vi kan få en svekkelse av kronen, som igjen kan gi opphav til selvforsterkende pris- og lønnsvekst.
Kronekursen viktig
– Og dermed er kronekursen igjen blitt en viktig målstørrelse for Norges Bank?
– Ikke et målparameter, men en viktig kanal for pengepolitikken. Vi er en liten, åpen økonomi. Prisveksten på det vi kjøper fra utlandet påvirkes også av kronekursen.
– Når veien til lav inflasjon må gå via høyere ledighet i konkurranseutsatt sektor, bekrefter du ikke da at Norges Bank velger lav inflasjon foran høy sysselsetting?
– Det beste bidraget pengepolitikken kan gi til høy sysselsetting over tid er å sikre lav og stabil inflasjon. Det tror jeg var noe av lærdommene fra 1970- og 1980-tallet, at man ikke kan oppnå varig lavere ledighet gjennom å drive en ekspansiv pengepolitikk over tid. Og vi har satt opp renten fra et svært lavt nivå under pandemien.
– Du har nylig svart ganske bekreftende på at renten trolig blir høyere hvis lønnsveksten blir høyere enn Norges Bank har anslått. Er det å gripe inn i frontfagsmodellen?
– Nei. Det er opp til partene å forhandle om lønn. Lønnsveksten er et av flere forhold som påvirker utsiktene for prisveksten, og som komiteen vil ta med seg når den fatter rentebeslutninger.
