De amerikanske bankproblemene har sendt rentene bratt ned. Den amerikanske toåringen er ned omtrent et halvt prosentpoeng siden forrige uke, og ligger nå under 4,10 prosent. Dette er renten som gjenspeiler markedets forventninger til Feds styringsrente tettest. Fallet er det største på en enkelt handelsdag på over to tiår, ifølge Bloomberg. Også tiåringen er klart ned.
Også i Norge legger bankproblemene klare føringer på hva Norges Bank kan komme med ved sitt neste rentemøte:
– Jeg tror at Norges Bank vil tenke at bankproblemene er langt unna Norge. Først hvis verdensøkonomien faller sammen betyr det mye direkte for norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Men lavere renteforventninger ute kan gi mindre behov for å heve renten i Norge. Til nå har ikke kronen akkurat reagert positivt på uroen, og problemet med den svake kronekursen er ikke blitt mindre, men det er blitt litt lettere for Norges Bank å holde tritt med hva markedet forventer at andre sentralbanker gjør.
– Glem 50 punkter nå
Ifølge Nordea Markets' oversikt er markedsforventningene til Norges Banks renter de tredje laveste blant G10-landene.
– Forventningene til andre lands styringsrenter kan stige igjen, men kanskje ikke før Norges Banks rentemøte nå i mars, tror Olsen.
– Uansett kan vi bare sette en strek over spekulasjonene om at Norges Bank hever renten med 50 basispunkter nå.
Olsen understreker at det slett ikke må bety at rentetoppen i Norge blir lavere.
– Jeg tror at de amerikanske bankproblemene er avgrenset til noen ganske få banker, som har hatt elendig risikostyring. Men så lenge det er en liten sannsynlighet for at det kan gå ordentlig dårlig i større deler av banksektoren, må man ta høyde for det. Og det er derfor rentene faller.
Har trukket «gullkortet»
Olsen tror også at amerikanske myndigheters håndtering av problemene som startet med Silicon Valley Bank vil ha effekt.
– De har kommet med «gullkortet», slik Norge gjorde under finanskrisen. Amerikanske banker kan veksle inn statsobligasjoner til kurs 100, og får dermed likviditet i ett år. Det vil hindre tendenser til brannsalg, og det er først når bankene må selge obligasjonene til markedspris at likviditetsproblemer blir soliditetsproblemer.
– Har denne krisen potensial til å bli en finanskrise av litt varig slag, eller snakker vi mest om en resesjon, slik Fed trolig må oppnå for få ned inflasjonen?
– Det synes jeg er vanskelig å si. Situasjonen minner om eiendomsselskapet Balder i Sverige, som er rammet av økte renter og lavere verdsetting, slik at de må hente penger uten å lykkes og dermed må selge unna eiendom, mener Olsen.
– Dette er et utslag av at rentene har steget. Da får man ikke-lineære effekter i noen næringer, typisk i bedrifter som har stilt seg dårlig for endringer i renteklimaet.
– Fed ikke ferdig
Olsen tror likevel ikke at en mindre renteheving enn hittil ventet i USA varsler at rentehevingene er over:
– Sentralbankene må ta høyde for risikoen for at utlånsvirksomheten stanser helt opp. Men hvis denne krisen er avgrenset til spesielt utsatte banker, og branngate-tiltakene sikrer at uroen ikke sprer seg, så er fundamentale forhold som de var før. Da får vi bare en utsettelse av renteoppgangen, sier Olsen.
– I den grad Fed bestemmer seg for å sitte i ro, skal man ikke tro at renten ikke skal videre opp. Før det skjer kreves en «worst-case»-utvikling fra denne krisen.
