Vi er på jakt i Norges nest største by. Ikke etter buekorps eller bybane-krangel, men etter en mann som startet sin første bedrift som 18-åring, og senere solgte den til et svensk børsnotert selskap. Vi er på jakt etter han som senere har gjort suksess som investor, og som trekker i trådene i startup-miljøet i Bergen. Edderkoppen som spinner nettverket i Bergens fremvoksende næringsliv. 

Henrik Lie-Nielsen gjorde unna videregående skole på to år for å starte internettselskapet Bergen Nettverk Senter. Et par år etter slo han seg sammen med et annet selskap, og det nye navnet ble Reaktor. Veksten skjøt fart. Selskapet bygde internettbaserte systemer til store aktører som Frank Mohn, Vesta Finans og Skandiabanken. Antallet ansatte økte, og Lie-Nielsen følte på ansvaret for et titalls mennesker som hver måned ventet på lønnen som skulle betale huslån og forsørge familier. Han var i begynnelsen av 20-årene og kjente pulsen stige da det dukket opp problemer.

– To ganger har jeg syklet til legevakten med innbilt hjerteinfarkt. Nå har jeg lært meg å ha litt distanse til de tingene, sier Henrik Lie-Nielsen.

Fra 200 til 700 ansatte

Vi finner ham hos Stacc, et av selskapene han har satset penger på, og som han sitter som styreleder for.

– Stacc er et fintech-selskap som nå primært har kunder i Norden, men jeg er sikker på at vi skal klare å bli en nordeuropeisk softwareleverandør, med fortsatt hovedkontor i Bergen.

Men før vi fortsetter der må vi spole litt tilbake, til da Reaktor ble solgt til det svenske børsnoterte selskapet Knowit i 2010, og Lie-Nielsen ble med sine nye eiere for å bygge opp virksomheten i Norge.

– På fem år gikk den norske delen fra 200 til 700 ansatte. Vi gjorde et par oppkjøp, men det meste var organisk vekst.

Da de digitale virksomhetene ble slått sammen over landegrensene med et nordisk fokus, var han med på å lage divisjonen som i dag er kjent som Knowit Experience, og med dette fikk han en portefølje av selskaper i blant annet Stockholm, Göteborg og Helsinki. I desember 2015 var det derimot slutt. Han ville reise litt mindre og ha mer kontroll på sin egen kalender, spesielt med tanke de to små barna som ventet hjemme i Bergen.

– Og jeg ville jobbe for meg selv, ikke for tusen aksjonærer på Stockholmsbørsen, sier Lie-Nielsen.

Han brukte det neste halve året på å gjøre seg kjent i Bergens startup-miljø. Han fant sammen igjen med Geir Hamre Nordrik og Roger Jørgensen fra Reaktor-tiden, som også hadde blitt med Knowit videre i en periode. Sammen startet de investeringsselskapet Amp Eleven.

Åtte selskaper

Små- og mellomstore bedrifter, med en teknologibasert forretningside og med positiv kontantstrøm. Der ligger grunnlaget for hvilke selskap Amp Eleven ønsker å gå inn i.

– Vi liker å investere i virksomheter med omsetning på 30-50 millioner kroner. Så lager vi en businessplan for å vokse til en halv milliard.

Planen baserer seg på et aktivt eierskap der Amp Eleven engasjerer seg i den operative driften. Til og med kundemøter har Lie-Nielsen gjennomført for noen av selskapene.

– Nettverket og kunnskapen vår har skyhøy verdi for dem. Problemet er at vi ikke kan sitte med en portefølje på 100 startups, for det har vi ikke tid til.

Taller er derimot åtte selskaper, der Amp Eleven har en gjennomsnittlig eierandel på 50 prosent

– Selskapene har en samlet verdi på rundt én milliard kroner. Det skal vi klare å tre- eller firedoble de neste fem årene, hevder Lie-Nielsen.

Det gir en god avkastning på de 30-40 millionene Amp Eleven gikk inn med fra start.

Gründeren kan ta ferie

Et av selskapene er Shortcut, som har spesialisert seg på designutvikling av apper til smarttelefoner og nettbrett. Selskapet har Æ og Ruter på samvittigheten, og vært en viktig bidragsyter til Vipps. Amp Eleven sitter med en eierandel på 52 prosent.

– Jeg ble kjent med gründeren Marius Mathiesen i min tid i Knowit og i 2016 lurte Marius på om jeg ville gå inn i styret i virksomheten og hjelpe ham med få den til å vokse raskere. Da var det 30 ansatte, men Marius ville bygge en stor virksomhet. Etter vi gikk inn er det nå 200 ansatte, og Shortcut er Nordens største apputviklingsselskap.

Omsetningen har gått fra 34 millioner i 2016 til 196 millioner for hele konsernet i 2021.

– Nå har vi europeiske ambisjoner og er i gang med noen eksperimenter i Tyskland.

Lie-Nielsen mener Shortcut er et godt eksempel på tilstanden for mange norske bedrifter, som gjerne består av 30-40 ansatte, drevet frem av en eller to gründere.

– Du kan drive en bra butikk, omsette for 50 millioner og tjene 7-8 millioner i året. Men du kan også omsette for 500 millioner.

Da nytter det ikke lenger å samle alle ansatte på et møterom for å bli enige om veien videre. Det må ansettes mellomledere og delegeres ansvar. Og du må godta at bunnlinjen tar seg en tur i kjelleren.

– Å bygge struktur er dyrt, men på lang sikt skapes en robust organisasjon som gjør at gründerne faktisk kan ta ferie uten at butikken kollapser.

Så må det sies at strukturbyggingen for Shortcut ikke bare har vært en dans på roser. Stavanger Aftenblad skrev i fjor sommer om to ledere som måtte gå på grunn av «uakseptabel oppførsel» i det som ble beskrevet som en «gutteklubb».

– Jeg ønsker ikke å kommentere den saken, sier Lie-Nielsen.

Faren døde plutselig

Han er fra Åsane, nord for Bergen sentrum. Der vokste han opp med en yngre bror og to foreldre som drev leketøysbutikker. Han bidro på lageret med pakking av kartonger som skulle ut til butikkene neste morgen.

– Jeg sluttet i jobben 4-5 ganger i harnisk. Far var en mann som ville ha det på sin egen måte, og jeg var ikke alltid enig.

Han lærte likevel noe om arbeidsmoral, at jobben ikke blir gjort av seg selv. Og han fikk innføring i innkjøpspris, utsalgspris og kalkyler for bruttofortjeneste.

– Jeg er glad jeg ikke holder på med varer og fysisk logistikk i dag. Hvis du bygger et bygg feil er det et helvete å rette det opp igjen. Skjer det derimot noe feil i en software er det lett å fikse. Det går heller aldri tomt på lageret.

I 2015 døde faren brått. Han hadde en svikt i en blodåre i hodet som førte til en utposing som vokste og til slutt sprakk. Tilstanden var kjent, men det er noe man kan leve med lenge.

– Da det først skjedde, døde han i løpet av tolv timer.

2015 var også året Lie-Hansen sluttet i Knowit.

– Fars død har nok påvirket valget mitt om å være mer hjemme og bruke mer tid på ungene. Da var de åtte og tolv år gamle, forteller han.

– I begynnelsen av livet tenker du på foreldrene dine som trygge, solide og evigvarende. Så finner du ut at de faktisk ikke har rett i alt, og så finner du ut at du kun har dem i en begrenset tidsperiode. De lever ikke evig. Det tror jeg er ting som påvirker valgene en tar.

Ville bli rockestjerne

Skolen surfet han gjennom, godt hjulpet av en solid hukommelse som gjorde at det holdt å følge greit med i timen. Noe utenlandsopphold ble det aldri, men han har tatt litt igjen med to opphold på Harvard og Stanford for å ta noen kurs i voksen alder.

– Jeg bodde på campus og fikk kjenne på en lite dråpe av det jeg valgte bort i ungdommen. Jeg kunne gjort det hundre ganger til.

Men den store drømmen var å bli rockestjerne. Problemet er bare at han ikke kan synge. Og uansett hvor mye han øver blir han ikke spesielt mye bedre på gitar. Da har det heller blitt mange konserter som tilhører. Når Iron Maiden kommer til Bergen 7. juni er Lie-Nielsen på plass. Når Guns N’ Roses kommer til Tons of Rock senere samme måned tar han flyet østover.

– Det skjer noe emosjonelt når jeg hører på. Uansett hvilken låt er jeg tilbake og kjenner viben fra tenårene. Jeg tror det skjer noe i den perioden som du ikke kan løpe fra senere i livet.

Nå har han fått utvidet musikkrepertoaret ved å få tilgang til spillelistene på Spotify til barna som nå er 15 og 19. Han får også testet seg i terrengparken i alpinanlegget.

– Jeg blir ikke med dem på salto og sånne ting, men jeg må jo prøve meg på noen av hoppene. Så av og til kommer det hoppende et stykk 46-åring som er litt utenfor sin ferdighets- og komfortsone. Men det går stort sett bra.

På alpeferie i Sveits gikk det derimot ikke like bra. Et forsøk på en 360 i et heng endte med en titan-plate i kragebeinet.

Eiendom og børs

Utenom Amp Eleven gjør også Lie-Nielsen og hans to kompanjonger noen små investeringer på 100-500.000 kroner i flere startups, der de kun bidrar finansielt.

– Vi tar noen lodd i noen spennende ting. Det er viktig å ha en tilhørighet til startup-miljøet for å henge med på teknologiutviklingen.

Privat har han puttet til sammen fire millioner kroner i venturefondene Momentum Partners i Bergen, Sondo i Oslo og Devotion Ventures i Gøteborg, i tillegg til en portefølje av børsnoterte selskaper via et mindre fond.

– Jeg vil ikke ha så mye med den å gjøre, for etter hvert blir det en sykdom å sitte og trykke F5.

Etter sin far arvet brødrene litt eiendom, som nå forvaltes av lillebror gjennom det felles eide selskapet Nagelgården.

– Vi tar ikke så stor risiko, som jo har vært helt feil når du ser på hvordan eiendomsmarkedet har gått de siste årene. Kompisene mine med veldig mye penger har stort sett tjent dem på eiendom, ikke software. Vår portefølje har en gjeldsgrad på bare 15 prosent, så det er egentlig bare ren egenkapital som er sikker som banken.

– Hvor mye verdier har du i eiendom og aksjer nå?

– Jeg er ikke så komfortabel med at det skal bli et fokus. For meg handler det ikke om å telle penger, svarer Lie-Nielsen.

Skatteligningen for 2021 viser en formue på 40 millioner kroner. Hans private holdingselskap Tanstaafl hadde et resultat før skatt på 14,6 millioner i fjor. Siden 2019 har han tatt ut til sammen 14,5 millioner i utbytte.

– Jeg har behov for en likvid portefølje for å kunne betale formuesskatten. Selv om selskapene vi investerer i gjennom Amp Eleven har en positiv kontantstrøm, tar vi ikke ut utbytte, men reinvesterer alt i vekst.

Pengene kommer ikke før et eventuelt salg.

– Da er det fornuftig for meg med noen noterte aksjer og litt eiendom som gir en løpende fornuftig kontantstrøm jeg kan bruke så lite tid som mulig på. Den personlige avkastningen med å hjelpe en butikk med å gå fra 50 til 500 millioner i omsetning er astronomisk mye høyere enn å kjøpe aksjer i IPCO eller PGS på riktig tidspunkt.

Verdane kom inn

Ved inngangen til 2022 var Amp Eleven fullinvestert, så for å komme videre måtte det reises ny kapital. Det endte med at investeringsselskapet Verdane spyttet inn flere hundre millioner kroner og sikret seg 50 prosent av eierskapet.

– Nå har vi opp mot 300 millioner kroner i tørt krutt, Med finansiering har vi en investeringsevne på 400 millioner, sier Lie-Nielsen.

Halvparten skal brukes på eksisterende virksomheter. Resten går med til å kjøpe seg inn i et par nye selskaper de neste to årene. Og kanskje blir det noen salg etter hvert.

– Vi vet vi er gode eiere fra 30-40 til 2-300 ansatte. Den strukturen bærer langt. Men hvis vi kommer opp i 1.000 ansatte er det behov for en helt annen struktur, og da er det ikke sikkert vi er den beste eieren. Den dagen vi ikke bidrar som eier er det på tide å selge.

To ører og én munn

Nettverket skal spinnes videre. Lie-Nielsen er mannen som kjeder «ræven av seg» hvis han blir sittende alene hjemme en kveld, og er dermed glad i å skape aktivitet. Som ledertype er han en markedsfører og selger.

– Du har ledere som sitter med regneark og marginer, og ledere som motiverer ved å skape en visjon. Jeg er den siste, selv om jeg også er veldig glad i Excel.

Han sier hans store styrke er at han på skolen ikke var best i noe, men nest best i alt, og at han har evnen til å tilpasse seg andre mennesker.

– Enkelte synes det er kult med de som er seg selv hele tiden, men hvis jeg merker det er en relasjonsmessig kræsj har jeg egenskapen til å finne et tema som passer vedkommende jeg snakker med. Det handler om å ha to ører og én munn.

– Og da en mester i small talk?

– Nei, jeg må lese terrenget og stille meg inn før jeg begynner å mingle. Jeg starter ikke som festens midtpunkt, men det kan være jeg slutter som det.