– Hva er det viktigste å huske på når en kjører båten i såpass grov sjø?

– Du må tørre å gi nok gass. Akkurat nå kommer sjøen bakfra, og dersom du har for liten fart lander båten ned i bunnen av bølgedalen. Det er bedre å øke på til mellom 32 og 34 knop, og så ta sats på toppen av bølgekammen med litt ekstra pådrag, sier Løwe.

Han forklarer at han bruker rattet til å stabilisere båten langs lengdeaksen, og gassen til å stabilisere båten i tverraksen.

Flatt i lufta

Den 5,5 liters Volvo Penta diesel-sekseren som står montert under akterdekket buldrer med en industriell og grovkornet bass, som minner om de klassiske Scania-lastebilene fra ungdomsårene. Turboladeren plystrer i kor med vinden, og dreiemomentet på over 1.000 Nm i det viktigste arbeidsområdet har ingen problemer med å sende Goldfish X10 Explorer oppover bakken og utfor hoppkanten.

– Ved å gi litt ekstra gass akkurat i det bølgetoppen passeres, vipper baugen ned så skroget ligger flatt i luften. Da treffer båten neste bølge med hele V-bunn kjølen, og du får en gradvis fortrengning av vannet som gir en myk landing, forklarer Løwe.

140.000 per stol

Inni kabinen er det montert fire stoler fra den svenske produsenten Ullman, utstyrt med støtdempere som bidrar ytterligere til å hindre harde slag. De gjør en imponerende god jobb, og Løwe kan fortelle at de også jobber med den svenske fabrikken for å kunne tilby et noe rimeligere alternativ, siden denne utgaven koster et sted mellom 130.000 og 140.000 kroner per stol.

– Hvor mye koster hele båten da, hvis den er godt utstyrt og klar for Lofothavet?

– Da havner den på rundt fire millioner kroner. Det samme skroget vil også komme i en utgave med senterkonsoll og påhengsmotorer, som gjør det til en annen type båt, sier Løwe. 

Discovery

– Hvis Goldfish X10 Explorer var en bil, hva ville det vært?

Løwe tenker seg litt om, og sneier først innom Land Rover Defender som et mulig alternativ før han bestemmer seg.

– Land Rover Discovery. Det er fremdeles en seriøst kapabel offroader, men har noe mer komfort og moderne løsninger enn Defender. Nå skal det nevnes at jeg hadde den gamle generasjonen Defender, og det er den jeg sammenligner med, sier Løwe.

– Så denne turen er en slags offroad-kjøring i Lofoten?

– Ja det kan du godt kalle det, og båtens utforming er også ment for nettopp den type opplevelser, sier Løwe.

Designelement

Han finner frem et dronebilde tatt rett ovenfra noen dager tidligere, som en illustrasjon.

– Baugen på Goldfish X10 Explorer er mye bredere enn den normalt ville være på en ti meter lang båt med 50 knops toppfart. Hensikten med det er å hindre at baugen graver seg ned dersom du skulle feilberegne en stor bølge, og stupe ned i dumpa. Da vil det store volumet foran gi nok oppdrift til at du unngår å få sjøen inn over fordekket, sier Løwe.

– Og pongtongene langs siden hjelper vel også til med stabiliteten?

– Nei. De er i utgangspunktet et designelement, som ikke er i kontakt med vannet når båten er i fart. De bidrar til at båten er stabil når den ligger stille, og du tråkker på dem for å stige i land. Og så er det jo selvsagt lettvint å ha myke skute-sider når du legger til en brygge eller en annen båt. Det gjør dem svært populære for både politi og forsvaret, sier Løwe.

Havet slår inn

Frontruten og taket gir god beskyttelse mot den ramsalte naturopplevelsen, men sidene består at kanvas-duk som er festet med glidelås, og det samme gjelder inngangen bak ved akterdekket. I tunge bølger og høy fart slår sjøen såpass kraftig inn at jakken får tydelig merker av saltvann, der havet har trengt gjennom duken.

– Dersom du bor såpass langt nord som dette, vil det nok være mer hensiktsmessig å bestille båten med pålimt glass langs sidene, og det også an å ha en skikkelig dør bakerst for å stenge været ute. Men lenger sørpå er fordelen med duken at når du tar de av sitter du nærmest i en åpen båt, sier Løwe.

Doble skjermer

Det er på tide å prøve redskapen, og etter noe korte instruksjoner trykkes knappen med «Engine start» inn. Volvo Penta-en våkner til liv, og den kombinerte gir og gass-spaken skyves fremover til et tydelig klunk markerer at motoren står i gir. De doble skjermene på fører og passasjersiden kan kobles sammen, slik at en navigatør kan planlegge ruten mens kapteinen konsentrerer seg om å kjøre båten.

Båten veier tre tonn og kan ha med 800 liter diesel, samt 65 liter ferskvann. Motoren har 440 hk, men det er først og fremst det store dreiemomentet som gjør seg gjeldene i starten. Akselerasjonen er jevn, og når turboen melder seg på legger båten seg flatt i plan.

– Vi har designet skroget med fire tverrgående steg som ventilerer skroget i fart. De tilfører luft under båten, og gjør at det blir mindre våt flate, og dermed mindre friksjon, noe som gir høyere fart med mindre effekt. Det gjør også at båten ligger flatere i plan, og går mykere i høy sjø, sier Løwe.

Kan få sladd

Med litt justering av trim øker snart hastigheten til over 50 knop. Solen skinner, havet er nesten flatt og det er klart for sving-øvelser i fart. Båten legger seg mykt ned på siden, de mektige fjellene passerer forbi i frontruten, og følelsen minner ganske mye om å kjøre tyske sportsbiler på racerbane.

– Hva bør en passe på ved manøvrering i såpass høye hastigheter?

– Hvis du svinger for krapt i for høy hastighet kan det hende du blir engstelig og drar gasshåndtaket bakover for å senke farten. Da forflyttes båtens tyngdepunkt fremover, slik at baugen får mer kontakt med vannet enn hekken. Når det skjer midt i en sving kan hekken sladde ut, som på en bil, noe som gjør at båten bråstopper på tvers av fartsretningen. Skroget tåler det selvsagt, men folk kan bli slengt over bord, eller treffe deler av interiøret, sier Løwe.

Havørn

De mektige fjellene glir forbi på hver side, og på vei innover mot Trollfjord blir det nærkontakt med havørn. Den lokale guiden Bård Hansen bor i Svolvær, og forteller at havørna kan ha opptil tre meter vingespenn. De er på toppen av næringskjeden, og den eneste naturlig trusselen er ifølge Hansen andre havørner.

Dersom to av dem havner i slåsskamp mens de flyr, låser det klørne sammen og ramler nedover til en av dem slipper taket, eller begge treffer sjøen.

De store fuglene virker ikke særlig redd for den signal-grønne båten, og et par av dem stuper ned like i nærheten for å plukke med seg fisk.

– Det er en grunn til at vi har kalt båten Explorer, og når vi bygde den var det nettopp slike opplevelser vi så for oss at den skulle brukes til å være med på, sier Løwe.