Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) dro til Freyr i Mo i Rana for å lansere regjeringens første batteristrategi for Norge. Samtidig ga han Freyr 4 milliarder av skattebetalernes penger i lån og garantier gjennom Eksfin.
Freyr har brukt pengene til utdeling av bonus på 45 millioner kroner til adm. direktør Tom Jensen, og gitt opsjonspakker som bringer samlet godtgjørelse til tre sjefer opp i 125 millioner på to år. Styret med Olaug Svarva, mangeårig sjef i Folketrygdfondet, som har vært en vaktbikkje mot høye honorarer til styre og ledelse, mottok 60 millioner i honorar i fjor, hvorav Svarva fikk 5,4 millioner kroner.
Men der LO tordner mot ansattebonuser på 40.000 kroner, mener Næringsdepartementet at styrehonorar på 60 millioner og sjefslønner på 125 millioner over to år i statsstøttede selskaper er helt opp til selskapet å bestemme.
– Selskapene bestemmer
«For private bedrifter er det selskapene selv som må vurdere hvordan overskuddet fra virksomheten skal fordeles, som for eksempel til avlønning og godtgjørelse for ledere og styret», er svaret fra Næringsdepartementet.
Finansavisen har fått svaret etter å ha stilt næringsminister Jan Christian Vestre følgende spørsmål:
«Hva tenker næringsministeren om nivåene på honorarer til styre og ledelse i Freyr holdt opp mot den betydelige finansieringen skattebetalerne har stilt til rådighet for selskapet?»
Næringsdepartementet har til tross for flere oppfordringer om å få svar fra Vestre, avgitt svaret signert statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth i Arbeiderpartiet.
LO: 40.000 er tonedøvt
Svaret ble avgitt samme dag som Dagens Næringsliv publiserte en artikkel der LO-topp Mette Nord i Fagforbundet kaller ansattebonuser på 40–50.000 kroner i Equinor for «tonedøve» og «umusikalske».
Holdningen i Næringsdepartementet er følgelig en ganske annen når beskjeden er at det er opp til private selskaper å bestemme honorar til styre og ledelse.
– Vi mener at selskaper, både de som er eid av offentlige og private, bør vise moderasjon når det gjelder lederlønninger. Det er heller ingen hemmelighet. Vi tror bedriftene som mottar midler fra virkemiddelapparatet er bevisst på at de benytter fellesskapets goder, sier statssekretær Åfar Viseth videre i e-posten, og:
– For selskaper der staten har direkte eierskap kan det tilbys godtgjørelse som er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og hensynet til moderasjon skal ivaretas. I den nye eierskapsmeldingen har vi forsterket hensynet til moderasjon. For private bedrifter er det selskapene selv som må vurdere hvordan overskuddet fra virksomheten skal fordeles, som for eksempel til avlønning og godtgjørelse for ledere og styret.
– Eksfin bestemmer
– Når det offentlige bidrar med ulike former for støtte til næringslivet, for eksempel gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva eller Eksfin, er det for å oppnå noe som næringslivet ellers ikke ville gjort. Statlig støtte til selskaper bør vurderes ut ifra de målene som er satt for ordningene og hvordan pengene som blir bevilget er blitt forvaltet. I dette tilfellet har Eksfin indikert at de kan stille med inntil 4 milliarder kroner i garantier fra Eksfin under forutsetning av at gitte betingelser oppfylles. Det er Eksfin som setter betingelsene og tar beslutninger i enkeltsaker, sier Åfar Viseth.
– All offentlig støtte vil være støtte til eierne av selskapene. Derfor må statlige støtteordninger være godt begrunnet og ha et klart mål for hva som skal oppnås med støtten.
Finansavisen omtalte i går at den mangeårige SV-toppen Hilde Rønningsen, nå kommunikasjonsdirektør i Freyr, forsvarte kjempehonorarene i selskapet. Rønningsen argumenterte med at man ikke kunne se på opsjonene som honorar.
