– Det har vært brå oppbremsing av en rekke investeringer i Norge. Vi har opplevd at uro utenlands er supplert med uro hjemme, på grunn av regjeringens skattepolitikk, sier Erna Solberg, leder i Høyre og tidligere statsminister.
I spørretimen onsdag kritiserte hun statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å gjøre livet vanskeligere for norsk næringsliv.
Hun viste til økt politisk risiko, dårligere mulighet til å hente kapital, samt stopp i kraftinvesteringer og i laksenæringen. I bunnen ligger regjeringens forslag om grunnrenteskatt for kraftsektoren og havbruk, mener Solberg.
Finansavisen skrev i november at lakseskatten har frosset investeringer for 35 milliarder kroner.
Mini-CV
Navn: Erna Solberg (født 1961).
Stilling: Leder for Høyre.
Bakgrunn: Cand.mag. med mellomfag i sosiologi og sammenlignende politikk, samt hovedfagskurs i statsvitenskap. Ble første gang innvalgt på Stortinget for Hordaland i 1989. Leder i Høyre siden 2004. Har tidligere vært kommunal- og regionalminister. Statsminister 2013-21. Tilbake til Stortinget i 2021.
Aktuell: Skattesjokk og spørretime i Stortinget.
– Veldig viktig for oss
– Du snakker om politisk risiko. Har regjeringen med sin grunnrenteskatt gjort uopprettelig skade på Norge som investeringsdestinasjon?
– Det avhenger av hva som kommer på vindkraft og lakseskatt, for det er de tingene som har skapt mest politisk risiko ved å bli lansert over natten. Særlig på vind er det en del internasjonale investorer, men det gjelder også lakseskatten og måten det er innrettet på, sier Solberg.
– Men høyprisbidraget er noe annet. Ingen har gjort investeringer basert på de prisene som i dag er i markedet. Derfor var det veldig viktig for oss at når den kom, så kom ikke regjeringen med noen dato for utfasingen. De ekstrainntektene kraftsektoren nå har, hadde ingen tatt med i sine investeringer, sier Solberg.
Regjeringen har senere sagt at høyprisbidraget skal utfases innen utgangen av 2024.
Konsekvent vagt
– Du påpeker negative konsekvenser av regjeringens lakseskatt. Samtidig har Høyre vært konsekvent vage på hva dere egentlig mener om den. Hvorfor?
– Nei, vi har ikke vært vage. Vi har sagt at regjeringens opplegg er feil, altså det de har lagt opp til i høringen sin. Så har vi sagt at vi må se hva regjeringen tar med seg videre etter høringen. Vi synes at næringen har gitt et godt bidrag som bør utredes nærmere.
– Kan dere ikke bare si «Nei, vi vil ikke ha lakseskatten»? Eller «Vi kan godta den, bare i en annen form»?
– Da synes jeg ærlig talt dere lytter litt dårlig til hva vi faktisk har sagt. Vi har sagt at den modellen regjeringen har, er dårlig, og at den ikke kan brukes. Næringen sier selv sier at den kan betale mer skatt, og så kan vi finne måter å gjøre det på.
Syv av Høyres fylkeslag langs hele kysten, fra Agder i Sør til Finnmark i nord, står bak resolusjonen «Nei til grunnrenteskatt på havbruk».
Den skal behandles på partiets landsmøte 24.–26. mars.
– Det er røster i ditt eget parti som vil ha en klarere motstand mot regjeringens opplegg?
– Jeg mener akkurat det samme som dem, vi har stemt på de samme tingene på fylkesårsmøtene. Det er nok noen, som prinsipielt, sier nei til grunnrenteskatt. Men grunnrenteskatt trenger ikke være det samme som regjeringen foreslo. Grunnrente er begrunnelsen for at næringen kan betale litt mer i skatt. Det regjeringen har gjort med lakseskatten, er egentlig å ta vannkraftskatten og så foreta noen veldig dårlige tilpasninger. Resultatet er en skatt som ikke er nøytral i det hele tatt.
