– Etter ett år med rødgrønn regjering ligger skattene an til å øke med mer enn 50 milliarder kroner. Ved å sende fra seg et skattesjokk går regjeringen vekk fra prinsippet om at store endringer i skattemodellen skal ha bred politisk tilslutning, sier Tina Bru, finanspolitisk talskvinne i Høyre.
Bakgrunnen var innføringen av en ny grunnrenteskatt for oppdrett, som også skal gjelde for kraftsektoren.
Mini-CV
Tina Bru (36).
Stilling: Nestleder i Høyre og finanspolitisk talskvinne.
Bakgrunn: Bachelor of management ved BI Stavanger. Årsstudium religionsstudier, Universitetet i Stavanger. Politisk rådgiver, Rogaland fylkeskommune. Stortingsrepresentant for Høyre fra Rogaland siden 2013. Olje- og energiminister januar 2020–oktober 2021.
Aktuell: Grunnrenteskatt på laks og kraft.
– Tidenes skattesjokk
I spørretimen onsdag formiddag gikk Tina Bru hardt ut, både mot regjeringens forslag og mot effektene det har.
– Fra bedrifter over hele landet hører vi om nedleggelser som følger av økende priser. Så sender altså ministeren ut tidenes skattesjokk. Effekten er at det blir mindre lønnsomt å investere, mindre lønnsomt å ansette, og mer usikkerhet om fremtiden, sier Bru.
– Utenlandske investorer vurderer nå å vekte seg ned i Norge, advarte han i Dagens Næringsliv forrige uke.
Det mener Bru er alvorlig.
– Skattene har kanskje aldri vært lavest i Norge, men de har relativt sett vært stabile. Det fine med Norge er at vi har hatt forutsigbarhet og brede forlik rundt pol beslutninger som endrer rammevilkårene for næringsliv. Nå vurderer investorer å vekte seg ned i Norge på grunn av politisk risiko.
– Lemper regningen over på næringslivet
– Er Høyre motstander av regjeringens forslag?
– Vi skjønner at det er behov for å hente penger fordi utgiftene på statsbudsjettet har vokst. Men det etterlatte inntrykket, er at at alle skal være med på dugnaden bortsett fra staten og offentlig sektor, svarer Bru.
– Det er ingen store grep i dette budsjettet som tar ned kostnadene i offentlig sektor eller som bidrar til effektivisering over tid. Regjeringen har bare kjøpt seg fri fra jobben ved å lempe regningen over på næringslivet, legger hun til.
– Det kom en storm av protester fra laksenæringen da forslaget kom, men fra Høyre var det temmelig stille. Hvorfor har dere vært vage?
– Fordi vi er et ansvarlig parti selv om vi er i opposisjon, men vi var tidlig ute med å si at det totale skattetrykket for næringslivet ble veldig voldsomt. Det er vanskelig for oss å ta stilling til en påstand om at det er behov for økte skatter uten å ha sett helheten i budsjettet, også inntektssiden.
– Vi gjør en jobb
– Bør sjømatbransjen bidra mer til statskassen?
– Sjømatbransjen har selv sagt at den kan bidra med mer. Derfor gjør vi i Høyre en jobb der vi snakker med næringen og finner ut hvordan det kan skje på en måte som ikke rammer arbeidsplassene i distriktene.
– Kan du nevne ett eller to eksempler?
– Forrige regjering innførte produksjonsavgift, og det finnes allerede et element av grunnrentebeskatning gjennom dagens auksjonssystem.
– Dere er eventuelt åpne for en økning av de satsene?
– Ja, det kan være en mulighet, men det viktigste for oss er at modellen ikke svekker grunnlaget for arbeidsplassene i distriktene. Det frykter vi at regjeringens modell gjør.
– Det er bygget opp store formuer i sjømat og dagligvare. Er økte skatter svaret på problemet med økte forskjeller i Norge?
– På papiret vil det alltid være det. Jo mer du drar inn fra formuende personer, jo mer vil statistikken jevne seg ut. Spørsmålet er hva det gjør med de reelle forskjellene i landet, og der er nok bildet mer sammensatt. Det viktigste vil alltid være å sikre at de som har minst kommer seg opp i levestandard, særlig ved at de kommer i arbeid.
