Det danske, børsnoterte medtech-selskapet Novo Nordisk, hvor Helge Lund er styreleder, har en markedsverdi på 1.774 milliarder kroner. Til sammenligning er verdien til Equinor bare rett over halvparten, med 928 milliarder.

– Det er et enormt potensial. Det ser vi også på vekstraten til næringen, og økende eksport. De siste ti årene har den hatt en omsetningsvekst på 90 prosent, sier Lena Nymo Helli, adm. direktør i Norway Health Tech.

Kjente investorer på eiersiden

Noen er startups med en helt fersk idé, andre har vært i bransjen i flere tiår. Børsnoterte Carasent er en av dem.

I over ti år har selskapet utviklet IT-systemer og software til helsesektoren. I dag jobber de hovedsakelig med å utvikle et skybasert journalsystem og ulike plattformer for pasientkommunikasjon.

– Alt vi lager er innenfor helseteknologi, og potensialet er fortsatt kjempestort, sier Daniel Öhman, adm. direktør i Carasent.

I fjor sommer ble det kjent at han hadde fått jobben som ny toppsjef for teknologiselskapet, og for et par måneder siden tok han over sjefsrollen.

– Norden ligger langt frem i denne bransjen. Spesielt i vår nisje. Siden vi jobber mot private kunder er det også enklere. Vi trenger ikke at et helt sykehus skal bytte system, forklarer Öhman.

I 2020 omsatte Carasent for 70,5 millioner kroner, med et underskudd på 38 millioner. Året etter var omsetningen nærmere doblet, til 137 millioner, med et underskudd på 150.000 kroner.

– De siste årene har vi hatt kraftig vekst, men det har egentlig gått for raskt. Tidligere har vi jobbet med et enkelt produkt, og plutselig hadde vi for mange ulike prosjekter på en gang. Litt for mye fokus på nye typer vekst og for lite kostnadskontroll har vært vanskelig, sier Öhman.

I fjor omsatte Carasent for 195 millioner kroner, med ordinært resultat på 31 millioner.

– Nå skal vi finne tilbake til kjerneproduktene våre, fokusere på bedre kostnadskontroll, vokse organisk og passe på at kvaliteten er god nok, utdyper Öhman.

Det siste året er aksjekursen til Carasent nesten halvert. I mars i fjor lå kursen på 26,20 kroner per aksje. I dag har den falt til 14,60 kroner. Det gir selskapet en markedsverdi på 1,16 milliarder kroner.

– Aksjekursen speiler to ting. Det første er hvordan markedet vurderer techaksjer, det har jeg ikke noe synspunkt på. Den andre delen handler om at vi ikke har gjort en god nok jobb med å utvikle selskapet, og det er den delen min jobb kan påvirke. Min jobb er å utvikle selskapet så godt som mulig.

– Eier du selv aksjer i Carasent?

– Ja, jeg har både aksjer og opsjoner.

I oktober i fjor kjøpte Öhman 12.221 aksjer og opsjoner i Carasent for 800.000 kroner. I dag har aksjene en verdi på nærmere 180.000 kroner. Denne uken ble det også kjent at finansdirektøren i Carasent, Svein-Martin Bjørnstad, har kjøpt 150.000 nye aksjer i selskapet. Etter kjøpet eier Bjørnstad aksjer i Carasent som er verdt drøyt fire millioner kroner.

På aksjonærlisten vi også blant annet kjente investorer som Svend Egil Larsen, Ketil Skorstad, Terje Rogne og John Fredriksen. Sistnevnte er selskapets nest største aksjonær, gjennom investeringsselskapet Aeternum Capital, med aksjer verdt over 150 millioner kroner.

De fleste kundene til Carasent er i Norge og Sverige, og i tillegg har bedriften kunder i Storbritannia og Danmark. Nå bygger teknologiselskapet produkter som skal rettes mot flere land i Europa.

– Digitaliseringen av helsesektoren har vært utfordrende fordi leger og sykepleiere ikke kan gjøre feil. Men vår styrke er at vi bygger produktene i samarbeid med kundene for å skape en sømløs opplevelse. Derfor har vi hatt kjempesterk vekst og fått en god base av kunder, forteller Öhman.

Mange aksjekurser har rast

Carasent er ikke alene om å ha kraftige kursfall det siste året. Flere bedrifter innenfor helseteknologi har i likhet med mange andre teknologiselskaper falt voldsomt på børsen.

Photocure er notert på hovedlisten til Oslo børs, og utvikler teknologi som bruker blålys for behandling av kreft i blæren. Aksjekursen har falt over 40 prosent de siste 12 månedene.

Øystein Stray Spetalen har tidligere investert i børsnykommeren og i dag er blant annet Erik Must og Ulrichsen-familien, med Kjell Christian Ulrichsen i spissen, å finne på eiersiden.

Den relativt nye aktøren innenfor helseteknologi, Observe Medical, er børsnotert på Euronext Expand. Sommeren 2020 kalte analytiker Petter Kongslie selskapet for et «mini Medistim in the making». Bedriften har utviklet en smart urinmåler til bruk på intensivavdelinger. Haakon Sæther, Narve Reiten og Bård Brath Ingerø er blant investorene som har gått inn i Observe Medical.

Sommeren 2020 lå aksjekursen på 12 kroner, og det siste året har aksjekursen falt over 70 prosent. I dag er markedsverdien på 88 millioner kroner.

Det svenske selskapet ContextVision, som er børsnotert på Oslo børs, har også opplevd kursfall det siste året. Aksjen har sunket over 20 prosent siden slutten av mars i fjor.

ContextVision er et medisinsk teknologi- og programvareselskap, som har spesialisert seg på bildeanalyse og kunstig intelligens til bruk i helsesektoren. På eiersiden finner vi blant annet investorene Brynjulf Skaugen, Odd Rune Austgulen og Magne Jordanger.

Har jobbet med over 150 startups

I takt med at mange vil utvikle ny helseteknologi, er det mange som vil hjelpe gründerne og de ferske bedriftene. I Norge finnes det flere ulike innovasjonshus, inkubatorer og klynger for helseteknologi.

Aleap er en av de største inkubatorene for helserelaterte startups i Norden. Siden oppstarten i 2016 har de jobbet med over 150 selskaper. Inkubatoren tar imot selskaper i tidligfase og bidrar med kompetanse, tar inn eksperter og hjelper til med kapitalinnhenting.

– Det globale bildet er at markedet for helseteknologi vokser mer enn de fleste andre industrier. Innenfor helse har det vært en voldsom økning i antall startups, sier Erling Nordbø, adm. direktør i Aleap.

Han har jobbet med helseteknologi og oppstartsselskaper i helsesektoren de siste seks årene. Selskaper som Eyr, EpiGuard og Hjemmelegene har fått hjelp av Aleap i Forskningsparken.

– Fremover vil vi trenge nye og effektive løsninger for å håndtere de demografiske endringene i verden, og det gjør at markedet vokser, forteller Nordbø.

– Hvordan er det å hente kapital i helsesektoren om dagen?

– For helseselskapene er det også vanskelig og tar lengre tid. Uansett om du skal hente to millioner eller 100 millioner. Helse er høyrisiko med lange utviklingsløp, samtidig som det er høy avkastning hvis det lykkes. Men akkurat nå er mange investorer tilbakeholdne, mener Nordbø.

– Hvilke trender rører seg innenfor helseteknologi?

– Jeg vil si at det er et par trender i store bildet. En del teknologi innenfor biotech ble egentlig utviklet for 30 år siden, men det er først nå det er blitt kommersielt tilgjengelig og mulig å produsere i stor skala. For eksempel celleterapi og genterapi. Det er nærmest et paradigmeskifte.

– I tillegg merker vi at digitale helseløsninger kommer for fullt i alle nivåer av helsevesenet. Det kan for eksempel være at kunstig intelligens skal lese bildene dine i stedet for en radiolog, fortsetter Nordbø.

Sikter mot en milliard

Tirsdag denne uken gjennomførte børsnoterte Medistim kapitalmarkedsdagen sin på Grand Hotel i Oslo. Selskapet startet opp for over 30 år siden og utvikler medisinsk utstyr med ultralyd-teknologi, som brukes under for hjerte-, kar- og transplantasjonskirurgi.

– For pasientgruppen med mest alvorlig hjertesykdom er det åpen kirurgi som gir klart best resultater i form av overlevelse, og derfor vil vår teknologi alltid være aktuell. I tillegg opplever verden en tsunami av diabetes, overvekt og aldrende populasjon, som gjør at flere og flere får hjerte- og karsykdommer. Det er fortsatt den vanligste dødsårsaken i verden, og vi ser derfor store vekstmuligheter for teknologien vår i årene som kommer, sier Kari E. Krogstad, adm. direktør i Medistim.

I dag har bedriften omtrent 140 ansatte, fordelt mellom Norge, USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Spania og Danmark.

– I 30 år har vi jobbet med å få fotfeste i hele verden og i dag er vi verdensledende globalt sett. Cirka en tredjedel av verdensmarkedet vårt er i USA, hvor vi har jobbet strategisk og bevisst over mange år. Markedet er fremdeles konservativt, og det er ikke noe ferdig opparbeidet marked vi går ut i, utdyper Krogstad.

På Grand Hotel kunne toppsjefen vise grafer som viser at Medistim har hatt overskudd hvert år i over 20 år. I fjor endte omsetningen på 492 millioner kroner, med EBITDA på 141 millioner kroner.

– Selv om vi er lønnsomme nå kan vi fortsatt forbedre marginene og resultatene våre. Markedet totalt sett vokser fortsatt, og vi har sett en akselererende tendens i veksten vår. Derfor kan vi klare å få en omsetning på en milliard om få år. Jeg mener det er grunn til å forvente at vi snart blir betydelig større, forteller Krogstad.

Toppsjefen har 75.802 aksjer i Medistim, til en verdi av 20,1 millioner kroner.

I januar i fjor var aksjekursen til Medistim på 385 kroner. I september falt den under 200. Og nå er kursen oppe igjen på 268 kroner per aksje. I dag er markedsverdien nærmere fem milliarder kroner.

– Generelt sett har teknologi- og vekstselskaper fått en hard smekk på børsen, uten at det nødvendigvis har vært relatert til selskapenes resultater. For vår del er det viktig at vi kommuniserer vekstpotensialet vårt på en enda tydeligere måte fremover enn vi har gjort tidligere. Medistim har satt rekorder kvartal etter kvartal, år etter år, så nedgangen vi så for aksjekursen vår i en periode skyldes ikke hva som skjer i selskapet. Men vi tenker uansett langsiktig, og konsentrerer oss om daglig drift, utvikling og å fortsette å skape gode resultater. Over tid vil kursutviklingen følge, forklarer Krogstad.

– Trosser faktorer som krig og sosial uro

– Helse er jo den mest gründerintensive næringen vi har i Norge for øyeblikket. Vi ser at mange teknologiselskaper får fotfeste internasjonalt og i Norge, sier Nymo Helli i Norway Health Tech.

Helseklyngen har over 250 medlemmer, og kobler sammen gründere, forskning og industri i helsesektoren.

– Hva kommer veksten i sektoren av?

– Helsenæringen skiller seg ut fra andre næringer fordi den i stor grad er konjunkturuavhengig. Den vokser på tross av faktorer som krig og sosial uro. Noe av bakgrunnen for veksten er de demografiske endringene som kommer. I 2030 blir det flere mennesker over 65 enn under 19 i Norge, og flere med kroniske sykdommer, og da blir helsenæringen en sentral bidragsyter. Endringene treffer helse først, og vi er nødt til å omstille oss, automatisere der vi kan og ta i bruk nye helseteknologiløsninger, mener Nymo Helli.

På medlemslisten til Norway Health Tech finner vi blant annet oppstartsselskapene Age Labs og Askin. Men også større aktører i helsesektoren som Volvat Medisinske Senter, Oslo kommune, Kreftforeningen og Sintef.

– Vi vet at det blir mangel på leger og sykepleiere i fremtiden, og teknologi kan effektivisere mye. Tech kan løse utfordringer knyttet til logistikk og samhandling, og skape bedre flyt på tvers av kommuner, spesialister og fastleger. Med nye løsninger kan også flere bo hjemme lenger og klare seg selv.

– Hva slags utfordringer ser du for helseteknologi?

– Å skalere opp, både i Norge og internasjonalt, tar lang tid. Selskapene trenger tålmodig og kompetent kapital, kompetanse og innkjøpsprosesser som er tilpasset ny teknologi. Regjeringen burde også legge bedre til rette for at talenter skal ønske å komme til Norge med sin kompetanse, for eksempel gjennom bedre skatteordninger, utdyper Nymo Helli.

– Men jeg er optimistisk på vegne av bransjen, fordi vi merker at politikerne og helselederne ønsker å investere i helsesektoren for å la teknologi få en større plass, legger hun til.