Norges Bank kliner til
Renten ble hevet torsdag, skal videre opp i mai og senere i sommer. En rente på 3,75 prosent i høst er ikke umulig, varsler Norges Bank.

Bankuroen i USA som ble utløst av kollapsen av Silicon Valley Bank, førte til et fall i bankaksjene også på Oslo Børs.
Siden 8. mars har DNB falt vel 9,6 prosent, Komplett Bank 12,9 prosent, SpareBank 1 SR-Bank 11,4 prosent og Storebrand 11,4 prosent, for å nevne noen.
– Bankene gikk en god del i år på at renteforventningene gikk opp, før renteforventningene falt på grunn av det som skjedde i USA. Da falt de norske bankene tilsvarende, sier Ulrik Årdal Zürcher i Nordea Markets.
– Det er ikke noe systematisk risiko som prises inn, men rett og slett at det ligger an til lavere renteinntekter for bankene enn det man trodde i februar.
Ifølge Zürcher er det svært vanskelig å si om bankaksjene har bunnet ut etter uroen, da det avhenger av renteforventningene. Norges Bank hintet torsdag om et rentenivå i området rundt 3,75 prosent til høsten. Det er to-tre rentehevinger mer enn Norges Bank hadde planlagt til nå.
Markedet er imidlertid rivende uenig, ifølge Zürcher. Han trekker frem at markedet priser inn en langt lavere rente. Det kan bety kjøpsmuligheter hvis Norges Bank får rett.
– Hvis sentralbanken har rett, ser bankene veldig billige ut. Men markedet tror ikke på sentralbankene i det hele tatt, sier han.
Kan gå begge veier
Han forklarer at det er svært vanskelig å spå hva markedet vil mene om renteforventningene den neste tiden.
– Renteforventningene kom litt opp i dag, og det som driver den er at inflasjonen er høyere enn ventet, arbeidsledigheten lavere enn ventet og kronekursen svakere. Det har potensial til å sende opp renteforventningene igjen, sier analytikeren, og fortsetter:
– På den andre siden, jo høyere rentene er, jo mer bekymret blir man for at noe skal gå galt. Det finnes nok av gjeld i Norge. Da er det for det meste næringseiendom man blir bekymret for. Men alt i alt står det stort sett bra til med banksektorene i verden.
– Det vi vet, er at bankene fremdeles stoler på hverandre, og at det ikke er noen tegn til fundamentale problemer i hverken den europeiske eller den amerikanske banksektoren.
Vil ikke garantere innskudd
Onsdag kveld hevet den amerikanske sentralbanken Federal Reserve styringsrenten til det høyeste nivået på nesten 16 år. Samtidig meldte finansminister Janet Yellen at USA ikke vurderer en bred inndkuddsgaranti for de amerikanske bankene.
– Det ville vært veldig overraskende om hun hadde sagt noe annet. Hadde alle innskudd blitt garantert, kunne risikoen blitt tatt opp kraftig på asset-siden, sier Zürcher, som tror børsfallet på Wall Street mot stengetid onsdag kan skyldes flere effekter.
Innskuddsgarantien i Norge sikrer opptil to millioner kroner hvis banken går dukken. I Europa er garantien langt lavere, på 100.000 euro – i overkant av 1,1 millioner kroner.
Den sveitsiske banken Credit Suisse falt kraftig under børsuroen, og 15. mars meldte den største aksjonæren, Saudi National Bank, at den ikke kan gi banken mer økonomisk støtte. Aksjen dundret nedover på børsen, før banken ble kjøpt opp av konkurrenten UBS for ett pund 19. mars. Zürcher tror imidlertid ikke på en omfattende bankkrise i Europa.
– Foreligger det en risiko for et større «bank run» i Europa hvis bankuroen fortsetter?
– Credit Suisse har allerede hatt et run, og det kan åpenbart skje igjen. Europeisk regulering er imidlertid en del strengere enn de amerikanske når det gjelder små banker, og det er hos disse bankene risikoen ligger.