Norges Bank hevet torsdag styringsrenten med 25 basispunkter til 3,00 prosent. Samtidig varsler sentralbanken en «sikker» renteheving i mai, en sannsynlig heving i juni og en mulig heving i september, til 3,75 prosent.
Sammen med høyere lønnsvekst er kronesvekkelsen på 8–9 prosent fra desember-prognosen hovedgrunnen til at rentebanen heves med rundt 50 basispunkter og så blir liggende høyt lenge.
Bankuro? Hvilken bankuro?
I forkant var det ventet at Norges Bank ville ta høyde for bankuroen som har preget USA og Europa de siste par ukene. Bankuroen fikk først ESB til å avstå fra å varsle videre rentehevinger utover våren og så, onsdag, Fed til å heve halvparten så mye som varslet.
Norges Bank derimot, økte rentetempoet. Det er ingen tydelige spor fra markedsuroen til Norges Banks prognoser, bortsett fra at kronen ventes å svekke seg litt videre frem mot sommeren. I stedet fremhever Norges Bank at norske banker ikke har, eller vil få, likviditetsproblemer, og peker på at de både er solide og lønnsomme.
– Det er god tilgang på kreditt i Norge, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Enda høyere rente?
Hun vil ikke være med på at økt finansiell uro, for eksempel på grunn av bankenes problemer, vil måtte senke renteutsiktene i Norge.
– Markedsuroen har trukket renteforventningene ute ned, og kronekursen ned, og de to størrelsene trekker i hver sin retning. Hvis vi får en annen utvikling enn vi venter, og strammere finansielle forhold, kan det få betydning for rentene lengre fremme, men økt uro vil normalt også svekke kronen, og det trekker i motsatt retning.
– Sier du nå at målet om en sterkere kronekurs har fått førsteprioritet for Norges Bank?
– Vårt mål er å få inflasjonen tilbake til 2 prosent. Vi har ikke et mål for kronekursen.
«Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå anslår for å få inflasjonen ned mot målet», heter det likevel for første gang i Pengepolitisk rapport.
Norges Bank har hevet prognosen for årets lønnsvekst fra 4,7 til 5,1 prosent, mens inflasjonsanslagene er løftet for de tre neste årene.
Kunne hevet dobbelt
– Norges Banks modellberegninger tilsier at renten burde vært hevet med 50 basispunkter nå. Hvis det er riktig med en styringsrente på minst 3,50 prosent, hvorfor går dere da langsommere frem, og tar det over tre rentemøter?
– Vi setter renten basert på en helhetlig vurdering av utsiktene og risikobildet. Det signalet jeg tar med meg fra modellanalysen er at det er behov for en høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet. Oppjusteringen av renteprognosen er godt i tråd med den modellanalysen, sier Bache.
– Vurderte dere 50 punkter nå?
– Vi har hatt grundige vurderinger og vurdert ulike alternativer, men da vi samlet oss i går, var det enstemmighet om å heve renten med 25 basispunkter.
– Er en rente på 3,75 prosent i høst bare en hypotetisk mulighet?
– Rentebanen har en topp på 3,60 prosent. Det indikerer at det er mer sannsynlig at renten settes opp til 3,75 prosent enn at den kuttes til 3,25 prosent, sier Bache, men hun understreker samtidig den store usikkerheten.
– Markedsuroen vi har sett den siste tiden, bidrar jo nettopp til usikkerheten.
– Hvilke indikatorer kan gi et varsel om at det kommer en finansiell innstramming fra uroen?
– Kredittpraksis, risikopåslag og likviditet i ulike markeder kan være indikatorer.
– Så hvis vi får en lånebrems, slik Fed venter for USA, så kan det påvirke renteutsiktene?
– Da vil det være en del av den samlede vurderingen, som også vil være avhengig av andre faktorer, herunder kronekursen.
Taus om investorflukt
– Bidrar Norges Banks daglige valutatransaksjoner til kronesvekkelsen?
– Dette er valutakjøp vi gjennomfører på vegne av staten. Det er ikke en del av pengepolitikken, og de motsvares av andre valutastrømmer som følge av inntekter til staten fra petroleumsvirksomheten.
– Bidrar investorflukt, for eksempel på grunn av misnøye med skattene, til kronesvekkelsen?
– Det vil jeg ikke spekulere i. Kronekursen svinger. Det er stor usikkerhet om kursen fremover. Vi ser svekkelsen vi har sett i sammenheng med at rentene ute er økt mer enn hjemme, med at energiprisene har falt og med at vi har hatt betydelig uro i finansmarkedene, som erfaringsmessig fører til en svekkelse av kronen.
– Blir norske og svenske kroner tynget av høy gjeld i husholdningene?
– Det er det vanskelig å svare presist på.
