Fredag stupte aksjekursen i Deutsche Bank, og trakk med seg bankaksjer i en rekke land.
– Utslagene i Silicon Valley Bank, Credit Suisse og amerikanske regionalbanker viser kostnadene når sentralbankene hever rentene kraftig for å få ned inflasjonen, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
– Det finansielle systemet er under press, og historisk har vi sett at sentralbankene setter opp renten til noe krakker.
Jullum understreker at det er spesielle forhold rundt Silicon Valley Bank og Credit Suisse.
Lehman-størrelse
– Men når rentekurvene er så invertert som nå, er forretningsmodellene under press. Da er det ikke uventet at noen ikke håndterer det, når de er plassert i aktiva som gir for lav avkastning.
– Risikoen er der alltid, og må tyte ut et eller annet sted, men risikoen er mindre synlig etter reguleringene i kjølvannet av finanskrisen. Nå må man prise inn to ting. Den ene er økningen i innlånskostnader i bankene og strammere utlånspraksis. Det har en makroeffekt, og gir mindre behov for renteøkninger.
Den andre størrelsen Jullum peker på er:
– Man må prise inn en sannsynlighet for resesjon og systemsvikt.
Fredag sank aksjekursen i Deutsche Bank raskt 14 prosent, og trakk med seg andre bankaksjer.
– Jeg er ikke forundret over at nye navn havner i fokus. Markedet har lett etter svake punkter. Men når det er Deutsche Bank, så er det litt Lehman-dimensjoner over det. Da skal man prise inn system- og resesjonsrisiko.
Jullum peker på at mange av aktivaene bankene er investert i ikke har daglig notering.
– Dermed vet ingen hva prisene egentlig er. Det merker man først når noen må selge, og de må ta tap, konstaterer han.
Frikjenner Norges Bank
Norges Bank la denne uken liten vekt på bankuroen, og valgte å heve sine renteplaner uventet mye.
– Tok Norges Bank torsdag for lett på bankuroen?
– De må avveie risikoen mellom en for svak krone og høy inflasjon mot at de strammer til for mye i en situasjon hvor ting kan slå kraftig kontra. De valgte å lene seg den ene veien, men jeg synes ikke man kan kritisere Norges Bank for det. Det har jo sett ut som bankuroen ville roe seg ned, mener Jullum.
– Hvis dette gir en kraftig kredittinnstramming internasjonalt, så kan Norges Bank raskt endre renteplanene.
– Ida Wolden Bache sa også at økt finansuro normalt gir en enda svakere krone, som trekker motsatt vei?
– Hvis den globale økonomien får en så kraftig trøkk at det virker disinflasjonært, så blir det enklere. Og da vil ikke Norges Bank kunne gjøre stort med kronekursen uansett, for da vil ikke rentevåpenet være særlig effektivt, mener Jullum.
– Men dette viser at det alltid har en kostnad å sette opp renten så fort, både i makro og for finans.
