
Ole Gunnar Solskjær satser på lakseoppdrett
Ole Gunnar Solskjær, Jim Solbakken og Atlantic Sapphire-gründer Johan Andreassen er blant dem som satser på at lakseoppdrett i fremtiden vil foregå i egg.
Ovum AS
Navn: Cato Lyngøy (67).
Forretningsidé: Produksjon, salg og service av egg til bruk i lakseoppdrett.
Ambisjon: I første omgang en omsetning på fire milliarder kroner i Norge.
Finansiering: Hentet 88 millioner kroner siden oppstart.
Eiere: Hovedaksjonærer er familien Langøy (30%) og Aqua Kulturpartner (18%).
BERGEN
Det er mange måter å drive lakseoppdrett på; på land, i merder – og for eksempel i egg. Cato Lyngøy hilser blidt og fisker frem en modell av sin oppfinnelse; et egg som pumper ut vann i toppen. Det skapes et undertrykk som trekker inn vann i bunnen under det laget hvor det er lus. Med et solid eggeskall er det heller ikke mulig for ville dyr som sel, pigghå og fugler å bryte seg inn, slik som er problemet i merder. Inne i pilotegget er det plass til 100.000 laks. Lyngøys løsning fører til tilnærmet null forurensing, det er rømningssikkert og det beskytter fisken mot lakselus.
Jeg har jobbet med fiskehelse, biologi og risiko hele mitt voksne liv. Lakselus er næringens største utfordring
– Problemet er at denne løsningen er dyr. For oppdrettere er det billigere med merder, men da er også hele anlegget åpent for lakselus og sykdommer som kommer med overflatevannet. Dette koster også mye penger.
Lykkelig laks i Romsdalsfjorden
På Teams-overføring fra Molde ser vi et egg i bruk. 50.000 hoppende laks er der nå, og disse blir nøye monitorert. Da de ble satt inn, veide de 150 gram. Planen er at de skal være der til vekten viser 1,1 kilo.

– Her er laksen hovedpersonen. Fra et kontrollrom overvåker vi at vannet er bra og alarmen går hvis ikke alt stemmer. Akkurat nå holder vannet 11,8 grader, og av de 50.000 laksene vi satt inn, døde 120 den første måneden. Det er virkelig ingen ting. I sjøen er dødeligheten på 20 prosent. Her har vi heller ingen problem med lus, og vi dokumenterer velferden med å se på eventuelle skader på snute, gjeller og om fisken er tynn. Vi følger med på velferdsskalaen. Her måler vi både fiske- og vannmiljø og vi har full kontroll på fôringen. Vi vil jo at hver pellets skal bli spist og bli til kjøtt, sier ansvarlig for anlegget i Romsdalsfjorden, Siri Virke.
Utdannet veterinær
At Cato Lyngøy skulle jobbe med fisk var ingen selvfølge; en landsens gutt fra Nordhordland som var interessert i dyr og natur. Han utdannet seg til veterinær og bosatte seg i Rogaland.
– Der var det masse gris, ku og sau. Hvert år skulle 11.000 sauer ha en dose vaksine. Men så fattet jeg interesse for laks. Det begynte med fiskehelse, og jeg skrev nok ut en del antibiotika til oppdretterne under de tøffe tidene tidlig på 90-tallet. Nå er laks det dyret som får minst antibiotika, sier Lyngøy.
Han utviklet vaksiner og fikk jobb som leder for miljø og teknologi i Mowi, som på det tidspunktet het Marine Harvest.

– Jeg har virkelig fått brukt faget i den fantastiske næringen som fortsatt har voksesmerter og utfordringer, en næring som gir liv til så mange lokalsamfunn i Norge.
For ti år siden startet han, sammen med sin bror og en kompis gründerbedriften Hauge Aqua. Datterselskapet som utvikler Egget heter nå Ovum AS. Siden oppstarten har de hentet inn 88 millioner kroner, blant annet for å få liv i ideen om det lukkede oppdrettsegget. På investorsiden finner vi navn som Ole Gunnar Solskjær, fotballagent Jim Solbakken og Atlantic Sapphire-gründer Johan Andreassen. Innovasjon Norge har også støttet Ovum med 9,5 millioner kroner og 14 millioner kroner i Skattefunn. Egget ble lansert i 2015.

– Jeg har jobbet med fiskehelse, biologi og risiko hele mitt voksne liv. Lakselus er næringens største utfordring, i tillegg til problem med rømming, arealutfordring og fiskens forurensning i form av bæsj. Denne kunne vært benyttet til andre ting som produksjon av biogass. Derfor har jeg grublet i svært mange år på et alternativ til dagens løsninger, forklarer Lyngøy.
Frir til myndighetene
I begynnelsen samarbeidet han med Mowi. Egget fikk tildelt seks utviklingskonsesjoner som ga økonomisk ryggrad til å sette ut en pilot og seks egg i fullskala. Men interessen fra Mowi dabbet etterhvert av, og i 2019 ga de beskjed om at de ikke ønsket å fortsette samarbeidet med Lyngøy.
– Men det er ikke noe vondt blod. Nå samarbeider jeg med Hofseth International og Aqua Kulturpartner som kjøpte opp utviklingskonsesjonene. På egen kjøl har de bygget opp et pilotegg som er 21 meter høyt og 15 meter bredt. Det er dette som er i drift i Romsdalsfjorden nå.
– Hva koster det?
– Vi har brukt 60 millioner kroner på å komme dit vi er i dag, inkludert utvikling og feilretting. Når egget serieproduseres skal prisen ned.
I år håper de å starte byggingen av et egg som er 44 meter høyt og 31 meter bredt.
– Målet er sjøsetting neste vår. I 2027 håper vi at dagens oppdrettere har sett lyset, og vi planlegger et produksjonssystem som kan produsere et egg i uken.
– Hvor stort er markedet?
– Det er 4.500 merder i Norge fordelt på mellom 600 og 700 lokaliteter. Hvis alle disse skal ha et egg hver, må vi guffe på. Men vi kommer nok ikke til å være alene i dette markedet. Det vi trenger er at myndighetene gjør det interessant å investere i denne typen teknologi, og premierer de som gjør det.
Til forskjell fra landbasert oppdrett, vil egget kreve konsesjon. Og det er dyrt. Rundt 130 millioner kroner.
– Nå skal vi produsere fem fullskala-anlegg med Hofseth International. Serieprodusert vil et egg i fullskala koste 90 millioner kroner, og vi har som første mål å produsere 50 egg i året. Det blir 4-5 milliarder kroner i omsetning, men ambisjonen er vesentlig mer. Her snakker vi bare om det norske markedet, og vi skal videre ut. Norge har et enormt potensial, og vi tror det er mulig å øke produksjonen innenfor den beskyttede kystsonen med 50 prosent. Minst.
– Når blir dette god butikk?
– Når vi har dokumentert at dette er kostnadseffektivt og trygt, og myndighetene gir intensiver for grønnere drift.
