1. april trer forbudet mot innleie fra bemanningsselskap til midlertidige stillinger i kraft. Fra samme dato vil det heller ikke være lov å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
Forbudet er klaget inn til ESA, som har startet arbeidet gjennom å sende regjeringen en rekke spørsmål om endringene. Spørsmålet er om de nye reglene er i strid med EUs vikarbyrådirektiv og EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri flyt av tjenester.
ESA (EFTA Surveillance Authority)
Høyre ber regjeringen vente med å innføre de nye reglene for innleie av arbeidskraft fram til Esa har godkjent dem.
– ESA flagger dette som problematisk, sier Anna Molberg, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Høyre, til Klassekampen.
En ESA-prosess har fire stadier: Det første er tidlig kontakt og korrespondanse, der denne saken er nå.
De tre påfølgende stadiene, dersom saken går videre, er at ESA åpner formell saksbehandling og deretter at ESA gir en grunngitt uttalelse, altså et varsel om at EØS-retten etter ESAs mening er brutt. Hvis ikke feilen rettes vil ESA ha mulighet til å stevne staten for EFTA-domstolen.
Kutter i jobbene
Bemanningsselskapene varslet før loven ble vedtatt at den kunne medføre at 10.000 mistet jobben.
Nå er nedbemanningsprosessene i gang.
– Vi jobber med å skaffe oss oversikten over hvor mange stillinger som må kuttes, men anslår at det kan bli noen hundre, sier Espen Hem Jakobsen, konsernsjef i Jobzone til Finansavisen.
Ved inngangen til 2023 hadde Jobzone rundt 5.000 ansatte, og nedbemanningen er en direkte følge av innleiereglene.
– Nedbemanningene skyldes både forbudet i Oslo-regionen innen bygg, og innleie til midlertidige stillinger. Begge endringene gjør at vi sier opp eller omplasserer medarbeidere til andre steder i Norge eller prøver å tilby de annen type arbeid. Men vi kommer ikke unna oppsigelser.
Endringer i arbeidsmiljøloven som innføres 1. april 2023
Har ikke svart
De to største bemanningsselskapene i Norge, Adecco og Manpower, har ikke besvart Finansavisens spørsmål på behovet for nedbemanning, men Finansavisen har grunn til å tro at nedbemanningsprosessene også der er i full gang.
Randstad hadde 2.500 ansatte ved inngangen til 2023 og håper å slippe unna unna nedbemanninger, blant annet fordi selskapet ikke leverer innleie av bygningsarbeidere.
– Men vi følger situasjonen nøye og er i tett dialog med våre kunder og ansatterepresentanter, sier Eivind Bøe, adm. direktør i Randstad.
- Ideologi
– Konsekvensene av de nye reglene blir store, slik bransjen hele tiden har hevdet, sier Jakobsen.
– Flere elementer i Regjeringens begrunnelse for lovendringer og forskriftsendringer blir klart tilbakevist blant annet i Arbeidstilsynets rapporter. Dette viser igjen at dette dreier seg mer om ideologi enn hensynet til medarbeiderne som rammes. Det er synd for næringslivet og for arbeidslivet at Regjeringen ikke forstår konsekvensene av egne tiltak og at de konsekvent velger å ikke lytte.
Også Bøe er oppgitt over den nye loven.
– Vi er svært skeptisk til lovendringene som er presset gjennom av regjeringen i rekordfart uten konsekvensanalyser, sier han.
– Det er utrolig trist at mange arbeidstakere nå mister jobben og at inngangen til arbeidslivet for mange blir svekket. Regjeringens formål med lovendringene oppnås ikke med dette grepet.
– Dette vil gi en mer utrygg arbeidshverdag og mange vil gå rett inn i køen til Nav. Mange vil gå fra fast stilling hos bemanningsbyråene til arbeidsledighet eller til midlertidig stillinger hos bedrifter. Økt bruk av overtid hos bedrifter, mer sykefravær på grunn av høyere arbeidsbelastning og hyppige permitteringer og nedbemanninger fremover vil være noen av konsekvensene for de ansatte.
