
Er det her du skal ta neste forretningslunsj?
Operahusets brasserie serverer karbonadesmørbrød og skalldyrsuppe til fine priser. Men kan Sanguine Brasserie holde mål og konkurrere mot Bjørvikas mange restauranter?
Nede i Bjørvika, mellom det nye biblioteket og Munch-museet, ligger Den norske opera og ballett. Det store, hvite bygget i italiensk marmor ble reist for 15 år siden, og siden den gang har bydelen vokst med stadig flere bygg – og restauranter.
Inne i Operaens foajé ligger Sanguine Brasserie, et av byggets spisesteder, med store glassvinduer som strekker seg fra gulv til tak og har utsikt over fjorden. På alle bordene er det levende lys.
Sanguine Brasserie
Operaens brasserie, med god mat til kurante priser. Servicen burde tas opp noen hakk for høyere score.
- Sted: Operahuset i Oslo, Kirsten Flagstads Plass 1, 0150 Oslo
- Tid før maten kom: 17 minutter.
- Pris lunsjretter: 225 til 285 kroner.
- Besøkt: 30. mars.
- Terningkast: 4.
– Jeg vil tro dette er et ganske gunstig sted å ha forretningslunsj med såpass mange kontorer i området, sier Long.
Lunsjduoen blir stående litt for lenge ved et «vennligst vent her»-skilt, før en servitør disker opp med meny og bord noen minutter senere. Restauranten er tilnærmet tom, sett bort fra et nabobord med gjester som «kanskje får operasjefen innom, om hun har tid», overhøres det.
– Området her har jo fått mange nye, bra restauranter, så konkurransen om kundene er tøff, sier Long.
Ingen rød tråd
Sanguine Brasserie er drevet av Fursetgruppen, som også driver steder som Ekebergrestauranten, Festningen og Grand Café. De røde menyene består av en lunsjmeny og en større kveldsmeny. Førstnevnte har ingen klar rød tråd, bortsett fra at det virker som den er laget for å passe mange ulike preferanser. Her listes det opp blant annet cæsarsalat, karbonadesmørbrød, fisk- og skalldyrsuppe og dagens lunsj i pakke med drikke og søtsaker.

Servitøren kommer for å ta bestilling, før han haster videre uten videre seremoni. Selv om det fortsatt er tilnærmet tomt i lokalet.
Gjennom de store glassvinduene mot Oslofjorden kan Long og Short se turister traske forbi på den hvite marmoren.
– Sukkerbiten kan ikke sies å være det vakreste synet i Oslo, men det er da i det minste hyggelig å spotte toppen på containerkranene i havnen, sier Short.
– Men uteserveringen her må være ytterst perfekt på en solrik dag, sier Long og kikker ut.
Så dukker de samme turistene opp på den trekledde innsiden for å fotografere litt fra hovedstadens signalbygg.
Hvite duker og tøyservietter
Noe mer enn et kvarter senere kommer servitøren med to varme tallerkener og plasserer dem på den hvite duken. Long og Short legger de hvite tøyserviettene i fanget og gjør seg klare for bespisning.
Long bestilte en kremet fisk- og skalldyrsuppe med kamskjell, skrei, reker og urter.

– Suppen er kremete og smaker veldig godt. Ordentlig skalldyrsmak. Jeg liker at det er masse fisk i den, men skreien er nesten litt overkokt, sier Long.
– Absolutt en god suppe, men den mangler det lille ekstra, legger hun til.
Short sitter med en langtidsstekt svinenakke, servert med potetmos, syltet eplesalat og sennepssaus.
– Dette ser nokså delikat og innbydende ut.
– Saftig kjøtt og deilig potetmos er en bra kombinasjon, uttaler Short, samtidig som han nipper til litt økologisk hipstersaft fra København.
– Kurant lunsjrett, summerer han.
Grei pris
Maten var mettende nok for lunsj, men de to lar seg likevel friste av dessertmenyen. Short ønsker en vaniljepanacotta og espresso, mens Long velger tre kuler iskrem og sorbet.
Bringebærsorbet, pasjonsfruktsorbet og vaniljeis serveres etter en stund på en stor, rund tallerken. Dandert med en tørket skive appelsin.

– En god og frisk dessert. Perfekt etter den mektige suppen, sier Long fornøyd.
Suppen koster 265 kroner og svinenakken 275 kroner.
– Oppsummert er dette et fint lokale med god mat. Prisene er det heller ingenting å si på. Det er absolutt verdi for pengene her. Men servicen må opp et par hakk, sier Long
– Noe av interiøret synes jeg bærer litt preg av mye trafikk. Servicen er jeg enig i at godt kunne vært mer personlig og litt mindre transaksjonspreget. Maten er god. En firer, spør du meg.


