I desember åpnet Bakkekroen nok en gang, i flunkende ny drakt og med nye restauratører i ryggen. Restaurantgruppen Flott Gjort driver blant annet Olympen, Melun, Savage, Becco og Null Null. Og nå har de åpnet Bakkekroen på nytt.

Long og Short parkerer på en av de få parkeringsplassene som omfavner mursteinsbygget, før de går opp en liten steintrapp på venstre side av huset. I første etasje ligger en matbutikk. I andre etasje finner de Bakkekroen.

Long og Short åpner inngangsdøren og blir møtt av et nyoppusset lokale med enkelte gamle, bevarte detaljer.

– Det er blitt pent her. Mye mer high-end enn en brun bar, sier Short.

Lokalet er fresht innredet, blant annet med 50-tallets Sigurd Resells Bambi-stol fra Fjordfiesta og matchende små, runde bord i mørkt tre. En stor, grønn og art deco-lignende sofa omkranser den ytterste delen av lokalet, som følger den buede fasaden. I den andre enden er et glassbur, et slags chambre separee. Ved motsatt vegg står et piano, og på en av veggene henger et oppslag med datoer for live jazz.

Etter at Long og Short ankommer restauranten blir de ventende ved baren. To ansatte diskuterer på andre siden av disken, den ene tydelig oppgitt og snakker om hvor mye vedkommende må gjøre på jobb. Både rydde, vaske, servere og bake brød.

Etter hvert henvender servitøren seg til Long og Short, som er blitt stående og observere det hele, og forteller at det er mye å gjøre med full restaurant og få på jobb.

– Men halvparten av bordene er jo tomme, hvisker Long til lunsjkameraten.

– Det er forståelig at man kan bli litt frustrert på jobb, men kanskje ikke rett foran gjestene? spør Short retorisk.

De må vente et par minutter til, mens servitøren spør om bartenderen kan hente to glass cremant, hvorpå bartenderen svarer at han ikke vet hva det er for noe.

Eldre klientell

Etter nærmere syv minutters venting ved inngangspartiet får lunsjkameratene endelig et bord ved vinduet. Raskt kommer hjemmebakt, ferskt brød på bordet. Et levende kubbelys blir tent og snart er den ampre stemningen fra de første minuttene glemt.

– Jeg har bakt det selv. Med anis, sirup og yoghurt. Og det er glutenfritt, forklarer servitøren tydelig.

De to enes om å drikke to glass med dansk «sparkling tea», mens de studerer den stilige papirmenyen.

Innholdet er variert. Noen retter passer godt inn på en kro. Husmannskost som schnitzel, spisskål og sildesalat. Andre retter er franskinspirerte og mer luksuriøse, som entrecote, tartar og diverse oster. Prisene ligger på mellom 265 og 415 kroner for hovedrettene. I det øvre sjiktet av hva en kanskje forventer av «kro»-delen i restaurantens navn.

Long og Short er sultne og bestemmer seg for å prøve både forrett og hovedrett, selv om klokken så vidt har passert tolv denne formiddagen. De bestiller hver sin kalvetartar til å begynne med.

De andre bordene med gjester er fylt av folk i målgruppen til Vi over 60. Så og si alle gjestene i lokalet er av den eldre garde. En vennegjeng, noen turtelduer tilsynelatande på valentines-date og en enda større gjeng som etter hvert fyller fler og fler av stolene rundt det lange bordet på det adskilte chambre separee. De eneste som skiller seg ut fra resten av klientellet er en mindre guttegjeng i 30-årene.

Det tar 17 minutter før tartaren blir servert. Den kommer i to størrelser og to priser. Long og Short gikk for den minste. Retten er delikat dandert på en hvit tallerken med to forskjellige emulsjoner, karse, estragon og sprø gresskarfrø på toppen.

– Dette er en grei tartar, sier Short kontant.

– Absolutt god. Den grønne emulsjonen gir en frisk smak, og kjøttet er smaksrikt. Men det finnes noen andre tartarer i byen som er bedre. For eksempel på Kolonialen Bislett og Oh Dear, sier Long.

God, men dyr entrecote

Utenfor restauranten er det mye trafikk i Smestadkrysset. Bilene kjører frem og tilbake langs Ring 3. Akkurat her i området er det ikke voldsomt mange kontorer, men samtidig er ikke Bakkekroen så langt unna kontor-mekkaet på Skøyen.

– Kun en svipptur unna med ens Taycan Cross Turismo kjøpt rett før nyåret, fleiper Short.

18 minutter etter at tallerkene ble ryddet bort, blir hovedrettene servert. Short gikk for entrecote med karamellisert løk, grønn salat og en stor skål french fries.

– Dette ser jo meget godt ut, sier han.

På forhånd ble Short anbefalt å få biffen med stekegrad medium, fordi det norske kjøttet angivelig hadde mer tyggemotstand enn vanlig, ifølge servitøren.

– En god rett, til tross for det noe uvanlige argumentet angående stekegraden. Kunne også ønske meg at den karamelliserte løken var varm, uttaler han.

– Friesen er velgjort, tynne og krispe med passe salt og en god majones på siden. Digg, fortsetter Short.

Long gikk for pølser fra Annis Pølsemakeri på Ringebu, servert med potetkrem, stekt løk, fennikel og grov sennep på siden.

– Pølsene er supergode, og fennikelen er frisk og deilig mot potetmosen. Det er en enkel rett, og den er litt i minste laget om jeg skulle spist middag med kun en hovedrett, sier Long.

Servicen

Både forrett og hovedrett er fortært, og lunsjkameratene er klare for å dra. Men det tar lang tid å få regningen. Etter en del venting reiser de seg opp, går bort til baren og betaler i kassen.

Prislappen kom på over 1.200 kroner for to forretter, to hovedretter og to glass musserende te.

– En del av prisene er det ingenting å si noe på, men samtidig er noen retter i dyreste laget. Når entrecoten koster over 400 kroner skulle den vært rågod og på nivå med de beste i Oslo, sier Long.

– Bakkekroen har litt å jobbe med når det kommer til servicen også. Men potensialet er her, sier Short.

– Terningkast fire, summerer de to i kor.