I desember la skatteutvalget under ledelse av Ragnar Torvik frem sin innstilling, med tittelen Et helhetlig skattesystem. Utvalget har foreslått store endringer: Innføring av arveskatt, reduksjon i formueskattesatsen, fjerning av alle verdsettelsesrabatter, reduksjon i trygdeavgiften, og en kraftig økning i beskatning av bolig og fritidsbolig. Forslaget er sendt på høring.
Ole Gjems-Onstad, professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI, er en av de første som har sendt inn en høringsuttalelse. Der får de aller fleste av utvalgets forslag det glatte lag.
– Hva er aller verst?
– Det enkeltforslaget jeg synes er mest oppsiktsvekkende, er formuesbeskatning til reelle verdier av ikke-børsnoterte selskaper, sier Ole Gjems-Onstad til Finansavisen.
– Det vil nærmest skremme gründere over grensen til Sverige og Danmark.
Han forklarer:
– Et typisk gründerselskap i den nye kunnskapsbaserte verdiskapingen vil i startfasen ha null overskudd. Men på et tidspunkt kan eksterne investorer bli oppmerksom på det og satse noen hundre millioner kroner. Aksjene til gründerne er da priset i markedet og vil for eksempel for hver av dem kunne verdsettes til kr 100 millioner, sier han.
– Etter utvalgets forslag skal de da ut med opp til kr 850 000 i årlig formuesskatt. De pengene har de ikke. Selskapet har fortsatt ikke overskudd, utbytte er det ikke dekning for og de eksterne investorene har kanskje fastsatt at de har preferanseaksjer som er de første til å få eventuelt utbytte. Ei heller har selskapet midler til høye lønninger for å finansiere formuesskatten. Situasjonen blir økonomisk umulig.
Exit-skatt
Hvis gründerne vil flytte, skal de også etter utvalgets ilegges en umiddelbart exit-skatt som kan betales over syv år.
– I eksempelet over vil det med dagens satser bety en skatteregning på kr 38 millioner som ganske enkelt er umulig i et typisk gründerselskap.
– Kunnskapen om denne type miljøer vil raskt spre seg i de aktuelle miljøer som er meget oppegående og løsningsorientert. Resultatet vil være at man flytter ut før selskapet har blitt gjenstand for en emisjon. Så kan man bare starte et tilsvarende selskap i Sverige eller Danmark, foreta emisjonen der og fortsette.
– Dette er selvskading av første rang for Norge, og det er rett og slett vanskelig å forstå at et stort flertall i utvalget ikke ser at her skyter Norge seg selv virkelig i foten.
Ghettomiljøer
Gjems-Onstad er også svært kritisk til den foreslåtte kraftige økningen i beskatning av bolig og fritidsbolig, i form av en skatt på fordelen av bruk av egen bolig. Denne er utvalget foreslått til å begynne med en sats på 1 prosent av markedsverdien av boligen, som beskattes med 22 prosent skatt på dagens nivå. På sikt er det foreslått en økning både i satsen og i skatteprosenten.
– Boligskatteforslagene er dramatiske med en skattebelastning utvalget ikke egentlig diskuterer fordi de ikke regner ut effekten for den enkelte av de samlede forslag. De ser mer overordnet og abstrakt på det hele, sier han.
Han mener utvalgets forslag vil ta et skritt bort fra den selveierlinje til bolig som har vært virkelig vellykket i Norge.
– Vi har unngått de ødeleggende ghettomiljøer med omfattende leieboliger i Sverige og til dels Danmark. Selveierskapet har også bidratt til en sterk følelse av likhet vi har i Norge, sier Gjems-Onstad.
– Vil vi ha en selveierpolitikk, må vi gi boligeiere fordeler. Det er en skattepolitikk som virkelig har vært en suksess. Å tro at noen i stedet ville investere tilsvarende beløp i aksjer, er helt feil. Ikke burde man lånefinansiere aksjekjøp slik man gjør ved bolig, og ei heller gå inn med tilsvarende millionbeløp. Boligkjøp utløser en motivasjon og sparevilje aksjer aldri vil treffe hos de fleste.
– Er det i det hele tatt noen forslag i innstillingen som er gode?
– Å begrense skatt på arbeidsinntekt er positivt, men utvalgets forslag er for kostbare i forhold til effekten, særlig en generell ett prosentpoengs reduksjon i trygdeavgift, sier han.
– Det er også bra at utvalget ikke kjøper den uheldige svartmalingen av fritaksmetoden som er internasjonalt vanlig og nødvendig for å unngå kjedebeskatning.
Autoritært samfunn
I sitt høringssvar angriper han også både form og ordbruk. «Til å være en faglig utredning savner man en drøftelse av det som fremtrer som en ureflektert bruk av politiske slagord. Hvor mye, og hva slags likhet ønsker vi, er spørsmål innstillingen ikke besvarer», skriver han. Han poengterer at ordet likhet blir brukt minst 90 ganger.
«Torvik-utvalget omtaler nærmest konsekvent økt likhet som et absolutt gode. Men absolutt likhet, en Gini-koeffisient på 0, ville forutsette et autoritært og unaturlig samfunn uten eiendomsrett eller avtalefrihet», skriver han.
Uenighet
Av skatteutvalgets innstilling kommer det frem at det har vært stor uenighet i utvalget. Med skatteadvokat Bettina Banoun i Wiersholm i spissen har en større eller mindre gruppe tatt dissens i sak etter sak.
– Hva tenker du om at det har vært så stor dissens innad i utvalget?
– I forhold til hvor langt tatt ut en del av forslagene er, er jeg mest forbauset over at det ikke er flere dissenser, særlig når man ser hvem som har sittet i utvalget. Det dreier seg heller ikke alltid om dissenser, men særmerknader.
– At utvalget enstemmig går inn for å opprettholde formuesskatten er oppsiktsvekkende, og svært uheldig, i disse Sveits-flytte-tider. Det er ikke å flagge et tydelig standpunkt mot den selvskaden formuesskatten nå tydelig påfører Norge og norsk velferd, sier Ole Gjems-Onstad.
