Inflasjonen økte i mars, både regnet ved totalinflasjonen og kjerneinflasjonen. Tilsynelatende er likevel ikke bildet spesielt skummelt, ettersom det særlig er importerte priser og økte strømpriser som ligger bak økningen fra februar. Total inflasjon økte fra 6,3 til 6,5 prosent, mens kjerneinflasjonen økte fra 5,9 til 6,2 prosent.
Fremtidsprisene på strøm ligger lavere enn i fjor, og stupet i europeiske gasspriser og utsikter til svært god magasinfylling etter den snørike vinteren tilsier at faktiske strømpriser kan bli klart lavere i år. Økt prisvekst på importerte varer gjenspeiler ikke økte påslag i Norge eller et høyt etterspørselspress. For matvarer var det til og med en liten nedgang i prisene fra februar til mars.
Ikke lønnspress ennå
Dessuten er prisveksten på tjenester hvor arbeidskraft er en viktig produksjonsfaktor dønn flat på bare 3,3 prosent. Igjen er dette et tegn på at det ikke er press i Norge som ligger bak inflasjonen.
Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets mener likevel at SSBs konsumpristall for mars gir grunn til bekymring. I likhet med andre norske makroanalytikere, er han helt overbevist om at Norges Bank hever renten med en ny kvarting både i mai og juni. Cekov tror også at Norges Bank fortsetter etter sommeren og hever renten til 3,75 prosent.
– Jeg er mest spent på når effekten av den svake kronekursen slår ut. Det tar tid før vi ser det i prisene vi møter i butikken, men der energiprisene faller bort som inflasjonsdriver, vil importert prisvekst holde seg oppe, sier Cekov.
– Den lave prisveksten på tjenester basert på arbeidskraft vil øke i takt med høyere lønnsvekst i år, tror han.
– Om frontfagsoppgjøret ender like over 5 prosent, blir gjennomsnittlig lønnsvekst inkludert lønnsglidning og effekten av at folk bytter jobber rundt 5,5 prosent, anslår han.
– USA er foran oss i syklusen, påpeker sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Der har råvareprisene snudd nedover, fulgt av vareprisveksten. Først deretter synker inflasjonen for tjenester og helt til slutt vender lønnsveksten ned. Lønnsveksten har et tidsetterslep fordi den er basert på forventninger om fremtidig inflasjon.
NOK-effekt utover året
Cekov peker videre på at brorparten av effekten av kronesvekkelsen ennå ikke er synlig i inflasjonstallene. Målt mot euro er kronen nå nesten 19 prosent svakere enn i april i fjor. Mye av importvarene som nå selges ble priset da avtalene ble inngått lenge før jul, og ofte med en eller annen form for valutakurssikring.
– Med en kronekurs på dagens nivå, vil det slå ut etter sommeren, når neste sesongs klær og andre varer prises. Vi vil se det når neste generasjon iPhone dukker opp. Det tilsier at inflasjonen vil holde seg oppe.
Cekov tror heller ikke at arbeidsmarkedet vil svekke seg vesentlig i år.
– Nå er det billig for utlendinger å reise til Norge på grunn av den svake kronekursen og fordi norsk inflasjon har vært litt lavere enn inflasjonen i andre land. Jeg tror vi må regne med pris-pris-effekter og pris-lønns-effekter utover året.
Martinsen viser til at det normalt tar et halvt års tid før kronekursendringer slår fullt ut i prisene.
– Basert på prisene målt ved grensen, produsentprisene, er det fortsatt litt oppside igjen i de importerte prisene, anslår Martinsen.
Der vareinflasjonen har sunket klart i USA, har utslagene i Norge vært mindre.
– Fortsatt er vareinflasjonen over 7 prosent, etter å ha vært over 8 prosent, så det er ikke tegn til solid nedgang i årstakten.
