Ved rentemøtet i forrige uke viste Norges Bank tydelig hvor viktig kronekursutviklingen er for renteplanene nå. Norges Bank har ikke noe mål for kronekursen, men når inflasjonen allerede er så høy, så vil den svake kronekursen gjøre vondt verre.
I desember ventet Norges Bank at andre lands sentralbanker ville heve renten raskere enn Norges Bank, uten at det ga en svakere kronekurs.
«Anslagene innebærer at norske renter vil være lavere enn rentene hos handelspartnerne gjennom neste år, for første gang siden før finanskrisen», skrev Norges Bank, men anslo samtidig at «det var utsikter til sterkere krone».
– Rentedifferanse noe av grunnen
I den ferske Pengepolitisk rapport konstaterer Norges Bank at andre land faktisk hevet renten raskere enn Norges Bank, men sier nå at det er en del av forklaringen på at kronen har svekket seg 7 prosent mer enn ventet.
«Det siste året har styringsrentene hos våre handelspartnere økt markert, og styringsrenteforventningene frem i tid er høyere nå enn i desember. Rentene har økt mer ute enn hjemme. Nedgangen i rentedifferansen har trolig bidratt til at kronekursen har svekket seg», heter det nå.
Men også markedsuroen har bidratt til en svakere krone gjennom økt risikopremie på kronen. Norges Bank «legger til grunn at risikopremien er unormalt høy og at kursen gradvis styrker seg», heter det også.
Langt under likevekt
Målt ved hvilken kronekurs som over tid ville gitt balanse i utenrikshandelen, likevektsrealkursen, er kronen nå omtrent 8 prosent for svak, anslår Norges Bank. Likevektsrealkursen er kronekursen justert for prisnivåene i Norge og ute. Dette angir prisen på norske varer målt mot utenlandske varer, målt i samme valuta, og er dermed nært beslektet med vanlige mål på konkurranseevnen.
Ingen sentralbank kan påvirke likevektsrealkursen, slår Norges Bank fast i en egen faktaramme. «Over tid vil det (...) være krefter i økonomien som trekker realkursen tilbake mot likevekt», men det eneste sentralbankene kan påvirke er hvor fort kursen dette skjer, for eksempel med renteendringer.
Hvis nominell kronekurs styrker seg med 1 prosent, stiger realkursen like mye. Hvis norsk inflasjon øker 1 prosent mer enn inflasjonen ute, styrker også realkursen seg med 1 prosent. Det betyr at hvis Norges Bank lykkes i å styrke kronen, og dermed får ned den importerte inflasjonen, trekker de to kreftene hver sin vei på realkursen.
Fordi 1 prosent sterkere krone gir 0,1 prosent lavere inflasjon (som en gjengs tommelfingerregel), blir likevel effekten i sum at realkursen stiger.
Likevekten kraftig ned
Det siste tiåret har likevekten i denne realkursen falt mye for norske kroner. Norges Bank peker særlig på oljeprisfallet 2014, som ga drøyt 11 prosent fall i likevektsrealkursen. Selv om oljeprisen senere har steget, har ikke kronen styrket seg tilsvarende.
«En mulig tolkning er at aktørene la til grunn at våre petroleumsinntekter likevel ville bli varig lavere enn tidligere anslått», skriver Norges Bank i Pengepolitisk rapport.
Den samme forklaringen ga sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets i Finansavisen fredag.
«Verden, altså alle andre land, er blitt grønne, og det har gitt oss en enda svakere krone».
Også i 2019 sank Norges Banks anslag for likevektsrealkursen og er nå 125, målt ved importveid kronekurs. Dette er 12,6 prosent svakere enn frem til 2014.
Men faktisk importveid kronekurs er nå langt svakere enn dette, rundt 131 korrigert for inflasjonsforskjellene til utlandet, og Norges Bank anslår at den faktiske realkursen vil svekke seg til 135,58 i sommer, altså nesten 8,5 prosent under likevektsrealkursen.
