– Vi opplever en sterkt økende oppdragstilgang, og mange av de eiendommene jeg har solgt i det siste har hatt en høy prisklasse, det vil si fra 15 millioner og oppover. Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke, sier Hanne Tegneby, megler i Tegneby og Grønnerød Landbruksmegling.
Over 200 til salgs
Klassekampen skrev fredag om at det ligger 200 gårdsbruk til salgs på finn.no, mange er storgårder med moderne melkefjøs og mye fulldyrket mark.
– Det er flere store eiendommer til salgs nå enn det jeg kan huske, sier hun til avisen.
– Det er stor tilgang på kjøpere. Vi har en eiendom på Høland til salgs for 21 millioner, der har jeg investorer som ikke er tradisjonelle bønder fra blant annet Oslo som er interesserte i å plassere penger i gårdsbruk, sier hun.
Selv om meglerne forteller om stor salgsinteresse, opplever ikke Norges Bondelag det samme, i hvert fall ikke at salgsinteressen materialiserer seg i faktisk salg.
– Vi har ikke merket noen store endringer, og har heller ikke fått noen signaler om dette fra regnskapsførere. Vi opplever nivået som stabilt, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
Rekord i første kvartal
– Vi har aldri solgt så mange gårdsbruk i alle priskategorier i et første kvartal som vi har gjort i år, sier Kim Johansen, fagansvarlig i Landkreditt Eiendom, som er meglere av gårdsbruk.
– Det meste selges tradisjonelt fra påske til oktober, så det er uvanlig at det har vært solgt så mange i starten av året, sier han, uten å ville gå ut med tall.
Johansen mener årsakene til salgene er sammensatt.
– Høsten vi har vært gjennom var preget av rente- og avgiftsøkninger og generelt økte kostnader, og da ble det lagt ut færre gårdsbruk. Nå har kostnadsbildet stabilisert seg, og da kommer det en liten boom, sier han.
Mer ut av familien
Han mener det ikke er noen generelle trekk som gjør at det selges flere landbrukseiendommer, men en økende trend er at flere og flere gårdsbruk selges ut av familien. Statistisk sentralbyrås tall fra oktober i fjor viser at tre av fem gårdsbruk som bytter eier i Norge, overtas av en i familien.
Fra 2020 til 2021 økte antall overdragelser samlet sett med 5 prosent til 9.470. Det er 180.000 landsbrukseiendommer i Norge. 2.530 eiendommer ble i 2021 lagt ut på det åpne markedet, en nedgang på 5 prosent fra 2020, mens 5.900 ble holdt innenfor familien.
SSB-tallene viser at gjennomsnittlig kjøpesum for bebygde landbrukseiendommer i fritt salg, altså uten konsesjon, i 2021 lå på 3,07 millioner kroner.
– Barn og barnebarn velger ofte andre yrkesveier enn dagens bønder, og flere bruk selges ut av familiene enn tidligere.
Naboen vil ikke ha bygninger
– Er det i stor grad nabogårdene som kjøper?
– Naboer melder seg ofte, men om de kjøper avhenger ofte av bygningsmassen. Naboen vil gjerne ha mest mulig areal, ikke flere bygninger. Det er mange ulike typer kjøpere, og vi ser at produksjonsbruk som har dyr eller melk- og eggekvoter, ofte tiltrekker seg yngre kjøpere. De har ofte vokst opp på gård selv, sier han.
Nationen skrev 17. april at det er mange gårder til salgs, men det tar tid å selge. Blant annet i Øyer, Fåvang og Dombås ligger tre store gårdsbruk, som har vært til salgs i flere måneder uten å få napp. Et gårdsbruk på Kvitfjell til 10,5 millioner kroner har ligget til salgs i et halvt år.
– Hadde markedet vært godt, hadde gården blitt solgt, sier landbruksmegler Raymond Øverby i Eiendomsmegler1 til avisen.
Mange reguleringer
Men å investere i gårdsbruk er ikke det samme som å kjøpe boliger eller kontorbygg. Det er underlagt en rekke bestemmelser om bo- og driveplikt.
Hvis man overtar en gård på odel, er man pliktig til å flytte dit innen ett år og bo der i minst fem år, dette er en lovbestemt regel. Kjøper man en gård i det åpne marked uten familiær tilknytning, er det den enkelte kommune som i sitt konsesjonsvedtak avgjør om boplikt skal være et vilkår, ifølge daglig leder i Tegneby og Grønnerød Landbruksmegling, Henrik Tegneby.
– Hovedregelen er at kommunene ofte benytter bosetting som et vilkår, men de behøver ikke å gjøre det, sier han.
Han sier at om man kjøper man for eksempel et gårdsbruk i Sande utenfor Drammen, kan kommunen bestemme at det av bosetningshensyn ikke er nødvendig at man flytter dit. Men om de ønsker boplikt, kan de få til det også. Da kan de fokusere på ressursforvaltingen med at det ofte er en fordel at eier og bruker er den samme, ifølge Tegneby.
– I mer grisgrendte strøk, henger boplikt og distriktspolitikk kanskje mer sammen. Reglene for boplikt er i dag prisreduserende for enkelte type landbrukseiendommer, og de kan fremstå som både rigide og nesten føles slik at de går på menneskerettighetene løs, sier han.
– På den annen side, skal vi ha dalfører med kulturlandskap, bensinstasjoner, skianlegg og næringsaktivitet, er det vanskelig å være utelukkende negativ til boplikt. Personlig må jeg innrømme at jeg følger logikken og hensikten med boplikt, men jeg skulle ønske de ulike kommunene av og til var mer nyanserte, sier han.
Tror ikke på tvang
Han illustrerer det med at et stort jaktområde legges ut for salg, og det har også en loslitt bolig, i en kommune som sliter med fraflytting og lite næringsskapning.
– Hvis kommunen fremdeles er knallhard på boplikt, er ikke det nødvendigvis det samme som å skape vekst i egen kommune. Jeg er sikker at vi skulle klart å finne en kjøper som er glad i jakt, men som også kunne være villig til å investere i både hyttefelt, hotell og vannkraft hvis det mulig å tjene penger. Men tvinger du vedkommende til å flytte fra hjemmet sitt i Oslo, Trondheim, Stavanger eller Bergen, blir det ikke noe av, sier Tegneby.
Kjøper man et mindre gårdsbruk, som er under 100 dekar og 35 mål dyrket mark, kan man kjøpe uten måtte søke konsesjon. Da er det kun snakk om egenerklæring om konsesjonsfrihet, som er en ren formalitet.
– Ser salg fra én side
Er eiendommen over 100 mål eller har mer enn 35 dekar dyrket mark, må det søkes om konsesjon.
– Konsesjonsloven og prisreguleringen gjør ofte at selgere ikke har råd til å selge fordi prisen de kan ta er for lav til å kunne kjøpe seg en vanlig bolig et annet sted. Er ikke det et problem?
– Det er ikke et stort problem slik vi ser det. Selgerne har ofte greit med midler og konsesjonsregelverket fungerer i all hovedsak veldig bra. Men av og til kan det virke som enkelte aktører og interesseorganisasjoner i landbruket ser på et gårdssalg fra kun kjøpersiden - at man nesten skal kunne kjøpe en gård med to tomme hender og så skal prisen ikke være høyere enn at gårdens ressursgrunnlag i praksis skal bære hele investeringen, sier Tegneby.
– Kun ved familieoverdragelser er dette i praksis gjennomførbart, man er nødt til å se på et slikt salg både fra kjøpers og selgers side, sier han.
