Da den første streiken ved et mellomoppgjør i nyere tid var et faktum, gikk det ikke lang tid før «noen» lot det bli kjent at LO angivelig var blitt tilbudt en ramme på 5,2 prosent, og forkastet den.
Mandag morgen svarer LO-leder Peggy Hessen Følsvik på denne lekkasjen, og sier til VG at LO ville godtatt et tilbud på 5,2 prosent.
«5,2 prosent ville vært et godt resultat, hvis det var det våre medlemmer hadde fått i faktisk lønnsøkning. Det ville de ikke fått med det som lå på bordet, og derfor sa vi nei,» sier Følsvik til VG, og mer enn antyder at tilbudet slett ikke var 5,2 prosent i realiteten.
Selv 5,2 prosent, før eventuelle ekstra lønnstillegg her og der, ville vært høyere enn Norges Banks anslag for årets lønnsvekst, 5,1 prosent. Og dette var anslaget som bidro til at Norges Bank i mars varslet renteheving i mai og juni og kanskje også september.
Tre hevinger? Kyrre Aamdal tror streiken øker faren for at Norges Bank hever renten også etter sommeren. Foto: Iván Kverme
Nå tror seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets at streiken øker sannsynligheten for at Norges Bank gjennomfører også den tredje hevingen.
Totalt 5,5 prosent?
«Vi mente også at det var sannsynlig at enkelte andre grupper kunne komme ut med høyere lønnsvekst, og trekke samlet årslønnsvekst for økonomien opp til 5,5 prosent», skriver Aamdal i sin morgenrapport.
«Dette anslaget står seg fortsatt, og med en vesentlig risiko for at lønnsveksten ender ut enda høyere. En slik lønnsvekst vil på sikt være klart høyere enn det som er forenlig med inflasjonsmålet. Utviklingen i årets lønnsoppgjør understøtter dermed forventingene til en videre oppgang i rentene i mai og juni og øker sjansen for renteoppgang også etter sommeren», er konklusjonen.
Wolden Bache advarte
Norges Bank har tidligere svart på høy lønnsvekst med ekstra rentehevinger, de fleste ganger uten å peke eksplisitt på lønnsoppgjøret. I forkant av årets oppgjør gikk sentralbanksjef Ida Wolden Bache i januar langt i å bekrefte at høyere lønnsvekst ville bety høyere rente. Senere er imidlertid både lønnsvekstanslaget og renteprognosen hevet.
Norges Bank har nå et lønnsvekstanslag som er høyere enn Teknisk beregningsutvalgs inflasjonsanslag på 4,9 prosent, og har dermed tatt høyde for en reallønnsvekst på 0,2 prosent. Blir lønnsveksten, og dermed reallønnsveksten, vesentlig høyere enn dette, kan det imidlertid bety en ekstra renteheving i år.
I forbindelse med årstalen, la Wolden Bache ikke skjul på at kronekursen er viktig også for Norges Bank, ikke minst fordi en svak krone baner vei for en høyere lønnsvekst:
«En svakere krone vil kunne gi økt lønnsvekst fordi industriens lønnsevne bedres», het det i årstalen.
Sentralbanksjefen avviste samtidig at Norges Bank vil gripe direkte inn i lønnsoppgjøret med ekstra rentehevinger, men utdypet:
«Det er opp til partene å forhandle om lønn. Lønnsveksten er et av flere forhold som påvirker utsiktene for prisveksten, og som komiteen vil ta med seg når den fatter rentebeslutninger.»
Tåler 5,2 prosent
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror ikke at et utfall rundt 5,2 prosent lønnsvekst endrer noe på rentesettingen.
«Skulle vi imidlertid se en lønnsvekst mer opp mot 5,5 prosent, kan det – isolert sett – bidra til at Norges Bank vipper opp til en siste heving, til 3,75 prosent, som rentebanen har åpnet godt opp for», understreker han i sin morgenrapport.
For Norges Bank ser regnestykket omtrent slik ut: Både lønns- og kjerneinflasjonsanslaget ble hevet med 0,4 prosentpoeng i siste Pengepolitisk rapport. Det løftet rentebanen med opptil 0,14 prosentpoeng, altså litt mer enn en halv renteheving, og rentetoppen er nå 3,60 prosent.
Om lønnsveksten havner på 5,5 prosent, 0,4 prosentpoeng over Norges Banks nye lønnsvekstanslag, er det nok til å trekke toppen i Norges Banks rentebane opp til 3,75 prosent, slik at den tredje, og til nå usikre, rentehevingen Norges Bank har indikert blir «sikker».
