Samme dag som DNB og Nordea meldte om kraftig økte renteinntekter, bekrefter Norges Banks utlånsundersøkelse at det er gode tider for bankene: «Økt utlånsmargin på foretakslån» lyder overskriften i Norges Banks pressemelding.
Etterspørselen etter lån fra husholdningene var imidlertid omtrent uendret fra fjerde kvartal 2022 til første kvartal 2023. Det samme gjelder bankenes utlånsmargin, ettersom både utlånsrentene og bankenes finansieringskostnader økte omtrent like mye.
Kritiserer bankøkonomene
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO var raskt ute etter meldingen om DNBs økte renteinntekter, og spurte på Facebook «Er det derfor sjeføkonomene i bankene applauderer renteøkningene fra Norges Bank?».
Kritiserer bankøkonomene: Roger Bjørnstad spør om de har applaudert Norges Banks rentehevinger fordi deres egne banker tjener på det. Skjermbilde: Facebook
– Tror du at bankenes makroøkonomer skuler til hva som tjener deres bank, og ikke gir sine beste faglige vurderinger, når de stort sett har anbefalt og varslet høyere styringsrente?
– Nei, jeg tror ikke det, men det er påfallende hvordan bankene tjener på renteøkningene og økte rentemarginer, sier Bjørnstad.
– Jeg tror bankøkonomene har faglig gode resonnementer, men som for alle er det noe med dynamikken i diskusjonene bak disse anbefalingene som preges av institusjonen de jobber i. At norsk lønnsdannelse hindrer prisspiraler tillegges for eksempel ikke noe vekt. Det stusser jeg over.
– For høye marginer
– Norges Banks utlånsundersøkelse viser omtrent uendret rentemargin på lån til husholdningene. Veksten kommer fra utlån til foretakene. Er dette en uønsket utvikling?
– Ja, jeg synes utlånsmarginen er for høy. Inntektene til bankene reflekterer ikke kostnadsreduksjonen de har opplevd de siste 20 årene. Bankene har for høye marginer. Jeg stiller spørsmål ved om konkurransen i banksektoren er sterk nok, når de kan operere med så høye marginer.
I utlånsundersøkelsen varsler bankene omtrent uendret kredittpraksis overfor husholdningene også i andre kvartal. Det indikerer at det ikke ennå er noe smitte fra bankuroen internasjonalt til norske banker. Fed har lagt stor vekt på at bankene nå strammer inn på sine utlån, slik at behovet for rentehevinger for å kjøle ned økonomien dermed blir mindre.
Hvem tar risken?
Bak den økte utlånsmarginen overfor bedriftene ligger blant annet økt forsiktighet ved lån til næringseiendom. Noen banker melder om strammere kredittpraksis for lån til næringseiendom. Et flertall av bankene har økt sine marginer på nye lån til næringseiendom og kravet til egenkapital har økt.
– Er ikke dette OK, gitt usikkerheten knyttet til potensielle tap fra næringseiendom?
– Nei, bankene har for høye marginer og tjener for mye, men jeg kjenner ikke konkurransesituasjonen og tapsrisikoen i de ulike segmentene, understreker Bjørnstad.
– Risikotakingen er et kapittel for seg. Det er ikke alltid en-til-en samsvar med hvem som ender med sluttregningen for den risikoen, når vi ser de store overskuddene fra denne risikotakingen opp mot statens vilje til å redde bankene når det trengs, mener han.
– Dette er noe Finanstilsynet må regulere, men det er et problem når bankene kan ta for stor risiko med veldig høy margin, og ikke alltid bærer samfunnets tap for denne risikoen.
Også SSBs kredittindikator viser at husholdningenes låneetterspørsel holder seg på de laveste nivåene siden 1990-tallet.
– Er dette bare svaret på høyere renter, eller skyldes det også noe annet?
– Det skyldes en kombinasjon av flere ting. Boligmarkedet har dabbet av, selv om det kan diskuteres for Oslo, og kanskje er på vei opp igjen, og vi må forvente svingninger i låneetterspørselen på grunn av boligmarkedet. Dessuten skyldes det økt rente, som gjør at folk teller på knappene.
