Rentene har steget mye verden over, og har bidratt til økt uro for bankenes utsikter. Til nå har uroen først og fremst rammet banker som har låst inne sine innskudd i obligasjoner som faller i verdi når rentene stiger. Samtidig gjør renteoppgangen at bankene må regne med å gå på større tap på sine utlån fremover.
Samlet over de seneste nesten 40 årene har særlig utlån til en næring påført norske banker tap. Gjennomsnittlig tapsandel ved utlån til primærnæringene, altså jordbruk, skogbruk og fiske, har ligget på hele 1,4 prosent. Verstingen blant disse lånene igjen er fiskeoppdrett.
Det er konklusjonen i en artikkel på Norges Banks blogg for fagartikler, Bankplassen.
Opptil 22,4 prosent tap
Gjennomgående har bankenes tap vært moderate. Under bankkrisen 1988-1993 skjøt likevel tapene i været, men de påfølgende årene ble mye av tapene tilbakeført fordi bankene hadde skrevet ned sine verdier mer enn det endelige utfallet. Også under coronapandemien steg tapstallene, og noe av dette ble senere tilbakeført.
For fiskeoppdrett var tapene særlig høye i årene 1988-1993 og så i 2002-2003.
På det verste, i 2003, var tapsandelen på utlån til oppdrett på svimlende 22,4 prosent. Dette bidro til at primærnæringene samlet hadde en tapsandel på over 6 prosent.
Deler av dette ble reversert i 2005 og årene etter. Siden 2010 har tapsandelen for oppdrett vært lav.
Trygge husholdninger
I den andre enden av skalaen er bildet like entydig: Det er intet bankene taper mindre på enn utlån til privatpersoner. I personmarkedet er tapsandelen i gjennomsnitt bare 0,2 prosent. Fordi volumet i lån til personmarkedet er så stort, utgjør tap på disse lånene i kroner likevel 18 prosent av bankenes totale tap.
Næringseiendom i fokus
Med stigende renter har mange særlig bekymret seg for næringseiendom. Det gjelder også Norges Bank, som i flere av de siste pengepolitiske rapportene har hatt en egen omtale av utsiktene for denne næringen. I de to siste rapportene i 2022 pekte Norges Bank på et stort potensial for fall i næringseiendomsprisene på grunn av renteoppgangen.
«Lave avkastningskrav øker faren for et stort fall i næringseiendomsprisene», het det i Pengepolitisk rapport 4/22, der sentralbanken anslo at prisene på næringseiendom ville falle med 25 prosent fra toppen.
«Dersom alle næringseiendomsforetak nedskriver eiendomsverdiene med 30 prosent, viser enkle sensitivitetsøvelser at flere foretak kan få negativ egenkapital. Bankene kan da få økte tap dersom næringseiendomsforetak misligholder sin gjeld», advarte Norges Bank, og viste til at en stresstest med nær halverte næringseiendomspriser kunne gi bankene «betydelige tap».
Tapsandelene ved lån til næringseiendom er langt fra de høyeste. Fordi utlån til denne sektoren er så store, er det likevel utlån til næringseiendom som påfører bankene størst tap i kroner. Ifølge Norges Bank står næringseiendom over tid for halvparten av bankenes samlede tap på utlån til bedriftsmarkedet.
Store oljetap
På det verste, i 1991, måtte bankene tap 13,2 prosent tap på sine utlån til næringseiendom. De siste årene, med svært lave renter, har tapene også for utlån til næringseiendom vært helt marginale.
I nyere tid er det oljevirksomheten som har påført bankene størst tap, og særlig fra og med stupet i oljeprisen i 2014. Det har gitt bankene tapsandeler på eller over 5 prosent flere av de siste årene, inntil oljeprisoppgangen i 2022 snudde bildet.
