Før Norges Banks rentemøte torsdag er signalet fra pengepolitisk rapport og forrige rentemøte klart: Det blir en kvarting, og så en kvarting til i juni. Eller er økonomien så mye sterkere og inflasjonsimpulsene så mye høyere at Norges Bank må heve tempoet?

– Det er ikke utenkelig at Norges Bank på torsdag signaliserer at det kommer flere rentehevinger utover året enn signalene til nå, men jeg tror ikke det skjer, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.

– Det er ikke utenkelig i det hele tatt, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.

– Hvis du kun ser på Norges Banks renteregnskap, så tilsier tallene en rentetopp på rundt 4 prosent, anslår han.

Norges Banks nåværende rentebane har en topp på 3,60 prosent.

Mye å hente: Hvis Norges Bank overrasker markedet med rask renteoppgang, ville det kunne ha effekt, tror Kjetil Martinsen. Foto: Are Haram

– Og vi så i fjor at da det kom store endringer, så valgte Norges Bank å «frontloade» heller enn å vente og se, understreker Martinsen.

Forsinket effekt

– Norges Bank tenker nå på at det tar tid fra renteøkningene til vi ser effekten. Til nå har vi sett lite av disse effektene. Ledigheten har bare så vidt begynt å stige, boligprisene har slett ikke falt, og veksten i økonomien har vært sterkere enn Norges Bank ventet, understreker Andreassen.

Les også

Trippelsmell: Enda høyere rente, enda svakere krone og fortsatt høy inflasjon

Kronen blir enda svakere og inflasjonen holder seg høy, selv om Norges Bank hever renten fire ganger på rad, tror DNB Markets.

– Men renten er nå så høy at Norges Bank regner den for innstrammende. Med heving nå i mai og i juni nærmer boliglånsrenten seg 5 prosent. Derfor tror jeg at Norges Bank gjør som Fed, ESB og Riksbanken, og sier at tiden er inne for å vente og se.

Andreassen mener det absolutt er argumenter for å signalisere flere eller større rentehevinger.

– Lønnsveksten havner høyere enn Norges Banks prognose på 5,1 prosent, inflasjonen er gjenstridig og kronekursen er svak, og Norges Bank har ikke sett det boligprisfallet de ventet.

– Måtte drepe husholdningene

– Norges Bank har ikke noe mål for hvor kronekursen bør ligge, men de er vel bekymret over at en enda svakere krone vil gi høyere inflasjon?

– Ja. Det er ingen tvil om at prisveksten blir høyere fordi kronen nå er så svak. Det er veldig ubehagelig, og kan gi høyere inflasjon og inflasjonsforventninger, medgir Andreassen.

– Men hvis du skal gjøre noe substansielt med kronekursen ved hjelp av renten, må du først drepe de forgjeldede norske husholdningene. Effektene på kronekursen av rentehevinger er svak, mener Andreassen.

– Hvis Norges Bank skal bringe kronekursen skikkelig tilbake, må de sette opp renten med minst 100 basispunkter mer enn det som nå er priset inn. Og da vil de stramme til mer enn det som godt er i norsk økonomi.

Har varslet kronerespons

– Hvis hovedmålet er å få ned inflasjonen, så er jo det et argument for å heve renten raskere, og for å overraske markedet. De kan ha mye å vinne på å gå raskere frem, mener Martinsen.

– Ved forrige rentemøte sa Norges Bank at hvis kronesvekkelsen ble større enn ventet, så kunne det bety høyere rente. Det må de adressere nå. Derfor er det en liten, men positiv, sannsynlighet for en dobbeltheving nå, kanskje 10 prosent, mener Martinsen.

– Det er i hvert fall åpenbart at de kan komme til å peke på at rentetoppen blir høyere. Nå er all risikoen på den ene siden.