Fornyet bankuro etter kraftige kursfall i USA

ABG-analytiker Jan Erik Gjerland mener den fornyede bankuroen skyldes at investorene frykter press på marginer og volumer. – Kanskje der frykten ligger, heller enn store bank-runs, sier han.

PublisertPubl. 3. mai 2023 16:04 | OppdatertOppd. 3. mai 2023 16:47
Article lead
BANKFALL: Analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier tror bankuroen nå skyldes mer et økende press på marginer enn en frykt for et bredt bank-run. Foto: Thomas Bjørnflaten

Den siste tiden har banksektoren i USA vært preget av stor usikkerhet, etter at flere regionale banker har kollapset. Ved stengetid på Wall Street tirsdag lå regionalbanken PacWest ned 27,7 prosent, mens Metropolitan Bank og Western Alliance Bank endte ned henholdsvis 20,5 og 15,1 prosent.

Volatilitetsindeksen VIX, også kalt «fryktindeksen», steg 10,5 prosent til 17,77 tirsdag kveld, mens tiårige amerikanske statsobligasjoner falt til 3,42 prosent.

Onsdag falt flere av de mindre bankene på Oslo Børs. Kraft Bank åpnet ned 5,3 prosent, men hentet seg inn til en nedgang på 2,4 prosent. Pareto Bank falt 2,1 prosent, mens Sparebanken Sør falt 2,3 prosent.

De større bankene DNB og SpareBank 1 SR-Bank var imidlertid lite påvirket, der kursene endte opp henholdsvis 0,4 og 0,7 prosent.

Frykt for svakere tall

Bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier mener mye av uroen kan være knyttet til svakere prestasjon fra banksektoren, kontra et klassisk bank-run, der alle tar ut pengene sine samtidig.

– Det vi ser fra bankene som har rapportert, er at det er «all-time high» inntjening, og resultater som kommer inn over forventning i banksektoren. Prisingen er svært moderat, sier Gjerland.

– Det virker som at investormarkedet har tatt inn over seg at banker ikke skal prestere så bra fremover og at de skal oppleve et press på både marginer og volumer, samt at det skal tapes mer penger på utlån ned i veien, og det er kanskje der en del av frykten ligger, heller enn store bank-runs, sier han.

Avgrenset effekt

Bankanalytiker Roy Tilley i Arctic Securities mener bankuroen er begrenset til en viss del av banksektoren, og at det er lite grunn til å bekymre seg for norske banker.

– Hvor stor er risikoen for en ny periode med bankuro?

BEGRENSET: Analytiker Roy Tilley i Arctic Securities tror den fornyede bankuroen er begrenset, og at det vil få lite effekt på norske banker. Foto: Brian Cliff Olguin

– Markedet er åpenbart volatilt om dagen, og det er jo da spesielt amerikanske regionbanker markedet virker å være bekymret for. Men vi ser at det er mange av de samme bankene som falt mye etter Silicon Valley Bank-kollapsen som også ledet an fallet etter at First Republic ble tatt over, så utfordringene tror vi fortsatt er ganske avgrenset til en viss del av banksektoren, sier Tilley.

– Norske banker er sett på som trygge, tror du det vil komme et fall i sektoren?

– Sektoren falt etter Silicon Valley Bank og Credit Suisse, men norske banker har hentet seg greit inn og ligger an til å levere gode resultater fremover, sånn vi ser det. Europeisk og nordisk bank har også hentet seg greit inn, selv om prisingen fortsatt bærer preg av litt uro. Når det blir styrete, pleier kursene å falle, men tross fallet i USA tirsdag, så har det holdt seg greit i Norge og Norden.

– Tror du aksjonærene har mer is i magen nå enn i mars?

– Jeg tror at man ser at bankene som har havnet i trøbbel, så langt har vært ganske spesialiserte med utfordringer som ikke nødvendigvis gjelder andre banker, og at konkursene ser ut til å være kontrollerbare uten at det sprer seg videre. Selv om det er mye usikkerhet der ute om utviklingen i økonomien, er også kvartalsrapportene i nordisk bank så langt en fin påminnelse om at det tross alt går veldig bra for de fleste banker om dagen.

Flytter innskudd til Europa

Ifølge Gjerland i ABG flykter innskudd fra små og mellomstore amerikanske banker inn i større og mer sikre europeiske banker med god kredittrating, som for eksempel DNB.

– Jeg tror ikke DNB vil få pepper for å ha tatt imot amerikanske innskudd, de har en meget god likviditetshåndtering, og de plasserer ikke disse innskuddene i lange obligasjoner som gjør at det oppstår et misforhold mellom innskudd og eiendeler, som vi har sett være problemet i USA.

– Norske banker har vært gjennom kriser før. Alle lærte mye av den siste finanskrisen i 2008, og har holdt kruttet tørt. Det vil si at de har betydelige mengder ubenyttede eiendeler, blant annet obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), samt at de har utstedelser av betydelige mengder seniorobligasjoner uten fortrinn («senior non-preferred»), som Finanstilsynet har sagt skal være på plass innen 1. januar 2024.

– Men siden det er ingen banker som har nok egenkapital til å stå imot et «bank-run», så gjelder det å ha en stødig kredittpolitikk og likviditetsstyring over tid som gir god tillit i markedet, noe som jeg oppfatter at DNB har.