Rike nordmenn har i flokk og følge kvittet seg med sine boliger i Norge og meldt flytting til Sveits for å komme unna den stadig økende formuesskatten i Norge.

Men det er ikke sikkert det er nødvendig hverken å selge huset eller å begrense oppholdet på hytta i Norge for å komme unna den norske skattebyrden.

Ved å flytte til Sveits og vise til skatteavtalen, er det nemlig fullt mulig både å beholde boligen i Norge, og være mer enn 61 dager i landet, og likevel få skattefordelene.

Men det er en god del krav som likevel må oppfylles.

Skatteavtalen

Finansavisen har snakket med Nicolay Vold, skatteadvokat og partner i Wiersholm, og bedt ham forklare reglene.

– Så lenge man anses bosatt i Sveits i henhold til skatteavtalen, setter skatteavtalen begrensninger for hvilke skatter Norge kan ilegge, sier Vold.

BOLIGER I BEGGE LAND: – Hvis man disponerer bolig i begge land, blir man ansett som bosatt i det landet der man har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser, sier Nicolay Vold i Wiersholm. Foto: Iván Kverme

Det gjelder selv om de norske reglene, norsk internrett, sier at man fortsatt er fullt ut skattepliktig til Norge.

– Hva er så kravet for å bli ansett som bosatt i Sveits i henhold til skatteavtalen?

– Det er et sett med utslagsregler, der det første punktet som vurderes er hvor vedkommende disponerer fast bolig. Har man fast bolig i bare det ene landet, blir man ansett bosatt i dette landet i henhold til skatteavtalen, sier han.

Da er det altså ingen flere elementer som er nødvendig å vurdere.

Sentrum for livsinteresse

Disponerer man derimot fast bolig i begge land, må man gå til neste punkt på listen:

– Hvis man disponerer bolig i begge land, blir man ansett som bosatt i det landet der man har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser, sier han.

Dette betegnes gjerne som sentrum for livsinteresse, og kan blant annet handle om både økonomiske og personlige forhold.

Vanlig opphold

– Hvis ikke det heller er klart, vil man anses bosatt i den staten hvor man har vanlig opphold, sier Vold.

Dette vil ofte være snakk om det landet man har mest døgnhvile, men kan være gjenstand for skjønn, blant annet med hensyn til typen av opphold.

– Hvis det fortsatt er usikkerhet, anses vedkommende bosatt i det landet han er statsborger, sier Vold.

Kan leie ut huset

Selger man huset hjemme i Norge og kjøper et hus i Sveits når man melder flytting til Sveits, kan man altså komme inn under skatteavtalen med en gang.

Men det er også mulig å leie ut huset hjemme i Norge, dersom man etablerer fast bolig i skatteavtalens forstand i Sveits.

– Men det er mange nyanser her og viktig at utleieforholdet i Norge er reelt, sier Vold.

Les også

– Skjønner godt at folk flytter til Sveits

– Å tjene en halv prosent etter skatt er helt idiotisk, sier Per Brandvold om sin utleiebolig i Oslo. Han mener skattenivået nå gjør det uinteressant å investere.

– Er det da ikke noe krav om antallet dager man kan oppholde seg i Norge?

– Det er ikke et krav om et minste antall dager i Norge for å kunne anses for å ha fast bolig i et annet land i skatteavtalens forstand. Boligen i utlandet må imidlertid være «fast». Dette går både på hvilken funksjon boligen har, for eksempel om en eventuell ektefelle eller partner og mindreårige barn også bor i boligen, og om boligen anses å være vedkommendes «hovedbase», altså den man vender tilbake til ved midlertidige opphold andre steder. Antallet dager i boligen er ikke alene avgjørende, sier han.

Kan kreve emigrasjon

Skatteavtalen mellom Norge og Sveits sørger som kjent for at man ikke lenger betaler formuesskatt til Norge, med unntak av formuesskatt knyttet til eiendom eid privat i Norge.

Melder man flytting til Sveits, og oppfyller kravene i skatteavtalen, er man likevel i prinsippet fullt ut skattepliktig til Norge i de tre påfølgende inntektsårene etter utflytting uansett. 

Har man i løpet av de årene ikke eid eller på annen måte disponert bolig i Norge, og heller ikke vært mer enn 61 dager i Norge i løpet av inntektsåret, kan man kreve at Norge opphører som skattemessig bosted. Da er man skattemessig emigrert, og slipper i utgangspunktet å levere skattemelding til Norge og er fritatt fra generell norsk skatteplikt.

Men selv om man er skattemessig emigrert, må man betale noe skatt til Norge, blant annet kildeskatt på utbytte og pensjon og skatt på inntekt og formue knyttet til fast eiendom, og man må innlevere skattemelding knyttet til dette.

– Hvilke fordeler har det da å være skattemessig emigrert, sammenlignet med å betale skatt etter skatteavtalen?

– Den største forskjellen er nok at du da kan være i Norge i opptil 183 dager i en 12-månedersperiode eller 270 dager i en 36-månedersperiode før du igjen blir globalskattepliktig til Norge, sier Vold.

– Er du ikke lenger skattepliktig til Norge, står du også fritt til å flytte til et tredjeland som har en annen skatteavtale, uten at Norge kan ilegge deg skatt, sier han.

– Dessuten slipper du å levere skattemelding til Norge, med mindre du har inntekter som er gjenstand for begrenset skatteplikt, som for eksempel fra eiendom i Norge, og beskyttelsen skatteavtalen gir deg blir mindre viktig. Det er all grunn til å tro at skattemyndighetene vil kontrollere dette området ganske grundig fremover, sier han.

Les også

Så rik må du være for å flytte til Sveits

Hvor rik må man være for at det lønner seg å flytte til Sveits? Noen advokater hevder at bare 5 millioner er nok. Her er Sveits-guiden for de med 5 millioner og oppover.