Lakseflukt til 7 milliarder kroner
Utenlandske investorer har solgt lakseaksjer for 7 milliarder kroner etter at grunnrenteskatten ble foreslått. – Vi har en regjering som ikke skjønner seg på investeringer, sier Jan Petter Sissener.

– Mange tenker på Kyst-Norge når det snakkes om havbruk, men dette er et godt eksempel på at bedrifter som produserer viktige deler til havbruksnæringen befinner seg i mange deler av landet. Grunnrenteskatten rammer ikke bare kysten, men det rammer også andre firmaer som produserer viktig infrastruktur til næringen, sier FrP-leder Sylvi Listhaug.
Torsdag var Listhaug på besøk hos Bluegreen Group på Stathelle i Telemark. Selskapet som jobber med rør- og platekonstruksjoner i termoplast har tre fjerdedeler av kundemassen innen oppdrett, og har siden lakseskatten ble foreslått i slutten av september i fjor opplevd ordretørke som følge av investeringsstans blant oppdrettsselskapene.
Selskapet er kun et par år gammelt, og skulle etter planen levere et større prosjekt til et ikke-navngitt oppdrettsselskap i år.
– Med grunnrentenyheten ble det bråstopp. Vi gikk inn mot høsten og forberedte oss på en stor ny kontrakt om et nytt stort oppdrettsanlegg, hvor alle parter var enige. Vi var positive til fremtiden, posisjonerte oss, og dro på oss kostnader. På grunn av grunnrenteskatten ble kontrakten lagt på is, sier adm. direktør Nils-Johan Tufte i Bluegreen.
Kontrakten hadde en verdi på mellom 150 og 200 millioner kroner, opplyser Tufte. Til sammenligning hadde selskapet en omsetning i fjor på 170 millioner kroner.
Kunne skapt arbeidsplasser
I prosessen skulle Bluegreen etter planen ansette 30 nye medarbeidere til den aktuelle kontrakten. Tufte synes det er synd at disse ansettelsene ikke ble noe av.
– Det kunne vært en fin anledning til å skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser, samt bygge kompetanse og nærme oss kommersialisering. I stedet ble det bråstopp.
Vi ønsker ikke å innføre denne skatten og synes at satsen er skyhøy. For enkelte aktører blir skattetrykket i verste fall på over 80 prosentSylvi Listhaug, FrP
– Dette er jo en investering i sjø som oppdrettsselskapene, ifølge forslaget, skal få fradrag for. Hvorfor ble kontrakten brutt da?
– Det handler nok om både usikkerhet og skattebyrde. Ting er fortsatt ganske uklart og man vet ennå ikke helt sikkert hva man får fradrag for og ikke. Jeg tror det fortsatt er mye usikkerhet rundt summen av virkningene av denne skatten og hvordan det slår ut, sier Tufte.
– Jeg tror også det handler om den arrogante holdningen, der det ønskes et bredt forlik, men hvor regjeringspartiene ikke er villige til å tilrettelegge for reelle endringer. Det å gå fra 40 til 35 prosent skattesats er ingenting, det er fortsatt ekstremt høyt, sier han.
Vurderer utlandet
Han håper at myndighetene kommer på bedre tanker etter hvert. Hvis ikke er han redd for at flere investeringer vil gå til utlandet.
– Vi har begynt å se mot utlandet, fordi vi vet at det er et behov for våre løsninger der. Vi har trappet opp den satsingen betydelig, men vi lever fortsatt i håpet om at Norge kommer ut innenfor akseptkriteriene.
– Hadde ikke vi allerede vært i gang med byggingen av Marine Donut ville nok den mest sannsynlig blitt satt på vent også. Det hadde vært ganske kritisk for oss.
Tufte trekker også frem at det har blitt vanskeligere å skaffe finansiering på grunn av lakseskatten.
– Hvordan har dere merket det?
– Vi har opplevd at banker har sagt nei som følge av usikkerhet rundt de politiske rammevilkårene. Vi har tross alt 75 prosent av kundene våre innen havbruksnæringen, og en ganske kort historikk. Hadde det ikke vært for det så kunne vi ha fått flere gode finansieringstilbud.
– Utrolig klønete
Tidligere denne uken ble det klart at FrP trakk seg fra forhandlingene rundt lakseskatten.
Ifølge Dagens Næringsliv uttalte Roy Steffensen i FrP at forhandlingene kun dreier seg om at regjeringen ønsker noen å fordele skyld og ansvar med, og at det er noe FrP ikke ønsker å være med på.
– Hele måten dette har blitt gjort på er utrolig klønete, å innføre en skatt man har gått til valg på å ikke innføre, med tilbakevirkende kraft. Det setter en hel næring ute av spill fordi det er utrolig mange bedrifter som lider av at det har gått over et halvt år uten en avklaring i denne saken, sier Listhaug.
Hun trekker frem at det er flere bedrifter som nå sliter på grunn av ordretørke fra oppdrettsnæringen.
– Bluegreen er i likhet med veldig mange andre i næringen redde for at det grepet regjeringen har tatt på skatt vil føre til mindre investeringsvilje i norsk havbruksnæring, og at investeringene da flyttes til andre land hvor det er mer gunstige rammevilkår, sier hun.
Både modell og sats
– Hvilke alternativer mener dere at det finnes til grunnrentemodellen?
– Vi mener det er bra at næringen er villig til å betale mer skatt, men man må sette seg ned sammen med næringen og finne ut av hvordan dette skal innrettes, slik at investeringsviljen opprettholdes.
– Er det skattesatsen eller modellen som er problemet?
– Det er begge deler. Vi ønsker ikke å innføre denne skatten og synes at satsen er skyhøy. For enkelte aktører blir skattetrykket i verste fall på over 80 prosent.
– Dersom skatten blir innført, vil dere skrote den ved et eventuelt regjeringsskifte?
– Jeg tenker at vi må sette oss ned og se på hvordan vi endre dette slik at vi får full vekst og utvikling i denne næringen. Vi må ha en politikk som bidrar til videre utvikling, og jeg er redd for at denne skatten vil bremse nye investeringer. Det er noe av det vi må sette oss ned og finne løsninger på, sier hun.
