Nordea Markets tror at boligprisene kan falle med rundt 2,5 prosent i år.
– Kjøpekraften til boligkjøp blir kraftig redusert på grunn av renteøkningene, forventer sjeføkonom Kjetil Olsen.
– Men endringen i boliglånsforskriften fra nyttår har gjort at boligprisene hittil i år har økt med 6,8 prosent, sier seniorstrateg Dane Cekov.
– Enkeltkunder kan nå låne inntil 20 prosent mer enn før endringen.
Råd til eller lov til?
«Hvor mye får jeg lov til å låne?» betyr mer enn «Hvor mye har jeg råd til å låne?», mener de to.
En av endringene fra nyttår gikk på at lånesøkere ikke lenger må måles mot en renteheving på 5 prosentpoeng, men nå mot en renteheving på 3 prosentpoeng, dog minst en lånerente på 7 prosent.
Det vil si at etter rentejusteringene de fleste banker har gjennomført denne uken, måles lånekundene mot et rentenivå på omtrent 7,5 prosent. Rundt nyttår, under den gamle forskriften, var boliglånsrenten omtrent 0,5 prosentpoeng lavere, men kundene ble likevel testet mot en potensiell lånerente på 9 prosent.
Varig høyere låneramme
Basert på SIFOs nøkkeltall for husholdningsutgifter gir derfor testen på betjeningsevne fortsatt lånekundene inntil 20 prosent høyere låneramme nå enn før nyttår.
– De marginale boligkjøperne maksimerer lånet, konstaterer Olsen.
Først hvis rentenivået stiger 1,5 prosentpoeng til fra dagens nivå vil lånetaket, basert på kundenes evne til å tåle renteøkninger, være nede på nivået fra før nyttår. Nordea Markets tror at renten kun vil stige 0,75 prosentpoeng til, slik at testen av kundenes betjeningsevne også i 2024 potensielt vil gi større låneramme enn før forskriften ble endret.
