– Kjøpekraften til hele pandemibufferen er borte, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Reduserte konsummuligheter og bekymringer bidro til at husholdningene under pandemien økte sin sparing kraftig. Da økonomien gradvis gjenåpnet, ga dette svært sterk konsumvekst, men fortsatt er summen av husholdningenes bankinnskudd 22 prosent høyere enn i januar 2020, viser SSBs tall. Dette har til nå holdt liv i konsumet.
Det siste året er mengden innskudd omtrent uendret, men i samme periode har konsumet blitt 6,4 prosent dyrere, ifølge konsumprisindeksen. Det betyr at det er mindre kjøpekraft igjen i bufferene.
– Målt i nominelle kroner har vi fortsatt høyere innskudd enn før pandemien, men som andel av det årlige konsumet i løpende priser er kjøpekraften av bankinnskuddene tilbake på samme nivå som i 2020.
Martinsen viser til en betydelig forskjell i tilpasningen til nye tider mellom Norge og Sverige.
– Norge har opprettholdt konsumet målt i faste priser, altså volum, mens Sverige har kuttet konsumet betydelig, særlig på varer.
Forsiktige svensker
Han viser til betydelig nedbetaling av boliglån i Sverige og veldig svak kredittvekst.
– Sverige har fått et større pengepolitisk sjokk, er Martinsens forklaring.
– Veldig mange i Sverige har korte fastrentekontrakter, og når de nå løper ut, får de en veldig stor overgang. Derfor har svenskene opprettholdt sparingen, og kuttet forbruket, mens nordmenn har opprettholdt konsumet, og kuttet i sparingen.
Martinsen tror også at det markante boligprisfallet i Sverige bidrar til forsiktigheten.
– Må bremse
– Når bufferen er så mye ned, kommer vel konsumbremsen snart i Norge også?
– På et eller annet tidspunkt må konsumet bremse. SSBs nasjonalregnskapstall fredag viser at disponibel realinntekt nå ligger helt flatt, og det gir ikke grunnlag for samme sterke vekst i konsumet som til nå. Dessuten er reallønnsutviklingen svak og høyere renter gir innstramming på inntektssiden.
Martinsen tar et forbehold:
– Hvis det er en gjengs oppfatning om at renteoppgangen og den svake realinntektsutviklingen er midlertidig, så kan husholdningene fortsette å tære på sine buffere fremover. Vi ser mange indikasjoner på sterk utvikling både for restaurantene og reiselivet.
– Vil renteoppgangen og den svake inntektsutviklingen være midlertidig?
– Det er ingenting som tilsier det, snarere tvert imot. Sentralbanken ønsker å holde renten høy lenge, mener Martinsen.
– Men vi har vært gjennom et par tiår som har gått bra, og det sitter i ryggmargen. Det gjør at det kan ta tid å tilpasse seg, og så lenge man fortsatt har en buffer å tære på, er man heller ikke tvunget til å tilpasse seg.
– Høsten blir seig
Martinsen viser også til sterke sysselsettingstall fra nasjonalregnskapet:
– Folk er fortsatt i jobb, så realitetene har ikke slått helt inn.
– Finansdepartementet venter et konsumfall i år, men utelukkende fordi bilsalget var ekstra høyt i fjor. Tror du at øvrig konsum vil vokse i pre-pandemifart, som Finansdepartementet?
– Nei, jeg tror høsten blir seigere, og særlig hvis boligprisene faller. Nå lever boligprisene litt sitt eget liv fordi det ferdigstilles så lite, men jeg tror konsumet skal mer ned mot slutten av året i år.
Nasjonalregnskapstallene gir heller ingen grunn til å tro på færre rentehevinger fra Norges Bank:
– Tallene viser fortsatt sterk lønnsvekst, samtidig som produktivitetsveksten er svak. Det betyr at kostnadene pr. produsert enhet fortsatt vil være veldig høye, og det gir press på innenlandske priser.
