En undersøkelse fra HR-selskapet Randstad viser at hele 22 prosent av norske ansatte planlegger å skifte jobb det neste halvåret. I løpet av de seneste seks månedene er det 16 prosent som har gjort nettopp dette, sluttet i sin tidligere jobb.
En av de viktigste grunnene for ønsket om å bytte jobb er manglende kompensasjon for stigende levekostnader.
Lønn viktigere
– Lønn har alltid vært viktig, men vi har sett et dramatisk skifte det siste året, der lønn er blitt langt mer avgjørende for folk, sier Eivind Bøe, adm. direktør i Randstad.
Nå er det bare arbeidsmiljø som er en viktigere faktor for valg av jobb.
– Spesielt ser vi at lønn er blitt viktigere for arbeidstagere i etableringsfasen, mellom 30 og 45 år, sier han.
Dette er en gruppe som normalt ikke skifter jobb like ofte som aldersgruppen under.
– Vi ser også at viktigheten av lønn har økt i alle aldersgrupper og for alle utdanninger, sier han.
En annen undersøkelse, gjennomført av YouGov for Simployer, viser at én av fire arbeidstagere planlegger å slutte i jobben sin i løpet av de neste to årene. Også i denne undersøkelsen blir for dårlig lønn trukket frem som den viktigste årsaken til å skifte jobb. En stressende arbeidshverdag og lite annerkjennelse for innsats er også faktorer som bidrar til at ansatte ønsker seg en ny arbeidsgiver.
– Tallene gir grunn til å rope varsko, sier Eilin Gillesen, HR-direktør i Simployer, i en pressemelding.
– Når tanken om å slutte har begynt å modne hos en arbeidstager, synker ønsket om å prestere på jobb. Og vice versa; om engasjementet hos en arbeidstager er lavt, er veien kort til en oppsigelse, sier Gillesen.
Problemer
Når høye lønnsforventninger kommer sammen med dårligere tider i mange bedrifter, kan det skape utfordringer for arbeidsgivere.
– En annen undersøkelse vi har gjennomført viser at mange bedrifter har utfordringer med å rekruttere, fordi kandidatene både har for høye lønnsforventninger og heller ikke har den nødvendige kompetansen, sier Eivind Bøe i Randstad.
– Det er også en utfordring at det er stor forskjell mellom bransjer og bedrifter – mens noen er ekstremt optimistiske, er det andre som sliter. Olje, offshore og energi er blant bransjene som har veldig gode tider, sier han.
Målrettet lønnsjustering
– For arbeidsgivere må det jo være en utfordring med høye lønnsforventninger kombinert med dårlige økonomiske tider. Hvordan kan arbeidsgivere løse dette?
– Det er jo et problem, og det er mange måter man kan løse det på. Det mest nærliggende for bedriften er å ha et bevisst forhold til hvem man bør beholde, og gjøre en målrettet lønnsjustering mot disse. Men det er ikke sikkert at en slik løsning passer for alle.
– Det kan også være lurt for arbeidsgivere å være bevisst på at andre ting også teller med: de fleste arbeidstagere opplever sin arbeidsgiver som et trygt og godt sted å være, med et godt arbeidsmiljø og godt omdømme. En bør også synliggjøre hva de ansatte allerede har av materielle goder utenom lønn, som for eksempel ulike forsikringsordninger, pensjon og gode aksjeordninger, sier han.
Kompetanseutvikling
– Hvor preget er dagens arbeidsmarked av etterdønninger etter coronapandemien?
– De to foregående årene har vært veldig preget av det, men nå ser det ut som om mange har funnet frem til et litt mer stabilt arbeidsmønster. I fjor var det et enormt etterspørselsoverskudd etter arbeidskraft. Fortsatt er det svært vanskelig å rekruttere en del nøkkelkompetanse, men man får lettere tak i den, dog hvis man er villig til å betale for det.
I tillegg til lønn er dårlig balanse mellom jobb og fritid og mangel på muligheter til karriereutvikling viktige momenter for ansatte som planlegger å skifte jobb i nær fremtid.
– Men tallene viser at flere arbeidsgivere satser mer på kompetanseutvikling blant de ansatte enn tidligere, sier Bøe.
