Markedet følger nøye med på hver eneste bevegelse i forhandlingene om en heving av USAs gjeldstak nå.
Da de republikanske forhandlerne forlot møtet fredag, snudde New York-børsen fra grønt til rødt, på samme måte som optimisme rundt en løsning stadig fører til oppgang på børsene. Siste nytt er at lederen av Representantenes hus, republikanske Kevin McCarthy, har troen på at de vil komme frem til en løsning.
Konsekvensene kan bli såpass store at markedet blir urolig hver gang USA når gjeldstaket sitt, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets, som følger situasjonen i USA.
Skulle det ende med at USA misligholder gjelden sin, vil det føre til dyp resesjon i verdens største økonomi og enorm uro i finansmarkedene.
– Selv om sannsynligheten er liten for at det skjer, er det grunn til bekymring. Og denne gang har politikerne vært mer uenige enn før. Bakteppet er jo den store økningen i gjelden under pandemien, sier Magnussen.
– Markant økonomisk tilbakeslag
Gjeldstaket er blitt hevet hele 78 ganger siden 1960. Enn så lenge har USA alltid klart å unngå mislighold av gjelden, men bekymringene blir ikke mindre av den grunn.
– Ut ifra hvor alvorlig de økonomiske konsekvensene antas å være, kan vi ikke si at de generelle bekymringene er overdrevne, eller at temaet får for mye oppmerksomhet, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.
– Dersom USA mot formodning skulle bryte gjeldstaket, og dermed ikke være i stand til å betjene sine forpliktelser, ventes det et markant økonomisk tilbakeslag, sier han videre.
Klokken tikker
Finansminister Janet Yellen har tidligere uttalt at USA kan gå tom for midler innen 1. juni, men sa søndag at det er lite sannsynlig at USA vil kunne betjene samtlige gjeldsforpliktelser innen midten av juni.
– Det haster å komme til enighet. Fristen er 1. juni, men landet kan nok antagelig klare seg litt lenger. Problemet er at ingen vet helt sikkert når denne «x-datoen» er, sier Magnussen i DNB.
Gjeldstaket er den lovbestemte grensen for hvor mye det offentlige kan låne for å møte de forpliktelsene de allerede har inngått. Når grensen er nådd, må departementet sette i gang «ekstraordinære tiltak» for å finansiere statens utgifter frem til en varig løsning er på plass.
– Kommer USA bare til å heve taket hver gang det blir nådd – altså vil gjelden bare fortsette å vokse?
– Ja, taket må heves hver gang det blir nådd. Men, en strammere budsjettpolitikk vil jo kunne dempe oppgangen i gjelden, eventuelt redusere gjelden, så løsningen er en strammere finanspolitikk. Problemet er at USA stort sett alltid har underskudd på sine budsjetter, og de ble veldig store under pandemien, forklarer seniorøkonomen.
Kan tynge budsjettene
Tidligere i år ble taket på 31.400 milliarder dollar nådd, mens størrelsen på den amerikanske økonomien pr. første kvartal i år er på 26.500 milliarder dollar.
Det tilsvarer et gjeldsnivå på 119 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Ifølge Magnussen er det høyt i internasjonal målestokk, men ikke like høyt som i for eksempel Italia og Japan, der gjelden ligger på henholdsvis 145 og 260 prosent av BNP.
– For USA er ikke nivået i seg selv urovekkende, fordi landet har svært solid kredittverdighet og aldri har misligholdt gjelden. All gjeld er dessuten utstedt i amerikanske dollar, som har en helt spesiell stilling i det globale markedet. Men, rentebetalingene vil bli store etter hvert og tynge budsjettene.
Ser lys i tunnelen
Magnussen peker også på at USA trolig vil få svekket kredittverdighet ved et eventuelt mislighold, noe som kan gi høyere renter. Det vil også gå hardt ut over de amerikanske statsobligasjonene, som har en nøkkelrolle i det globale markedet og regnes for å være noe av det sikreste man kan investere i.
Men selv om dramaet rundt gjeldstaket kan virke urovekkende, kommer nok partene frem til en løsning også denne gangen, konkluderer både Handelsbanken og DNB Markets.
– Min holdning er at taket alltid vil bli hevet. Problemet er systemet, det vil si at man først vedtar budsjetter med underskudd som deretter tvinger frem høyere gjeldstak, sier Magnussen.
– Nettopp fordi konsekvensene antas å være såpass alvorlige, er grunnhypotesen at det «alltid» blir en løsning til slutt. Om enn i tolvte time. Det er vurderingen også denne gangen, mener Hov.
