Norges Bank ønsker eller vurderer en lang rekke endringer i betalings- og oppgjørssystemene for å trygge betalinger og det finansielle systemet ved uro. Blant disse er:
Vil regulere krypto
Innen ett til to år er trolig EUs regler for kryptoaktivamarkeder klare, og dette vil trolig også gjelde i Norge. «Norske myndigheter bør likevel vurdere om det er behov for å gå raskere frem enn å vente på internasjonale regulatoriske løsninger», understreker likevel sentralbanken.
«Ulike land kan også ut fra ulik motivasjon ønske å benytte spesialregelverk som et næringspolitisk virkemiddel», frykter Norges Bank.
Norske myndigheter bør derfor vurdere nasjonal regulering, blant annet for å hindre «at private aktører kan påvirke den norske reguleringsutviklingen på en lite ønskelig måte». Det bør også vurderes reguleringer knyttet til datasentre, avgifter på strøm og andre skatteregler.
Mange hendelser i kryptomarkedet omfattes av bedrageribestemmelser. For at bedrageribestemmelsene skal ha tilstrekkelig disiplinerende effekt, er det viktig at aktørene «opplever sannsynligheten for å bli oppdaget som tilstrekkelig høy, og at sanksjonene er tilstrekkelig avskrekkende», mener Norges Bank.
– Mer aktuelt nå
Fortsatt teller sentralbanken på knappene om det skal innføres digitale sentralbankpenger. Dette vil trolig bli avgjort i 2025. Selv om det er «komplekse problemstillinger» i saken, vurderer hovedstyret i Norges Bank «en innføring av slike penger som mer aktuelt enn da utredningen startet i 2016», heter det i rapporten om finansiell infrastruktur.
For at DSP skal gi økt samlet beredskap, må DSP fungere uavhengig av bankenes systemer. I praksis betyr det at systemet må være kontrollert av Norges Bank, selv om tredjeparter leverer tjenester til systemet.
DSP må også fungere «offline». Det tilsier at midlene er lagret lokalt i betalingsinstrumentet, og at overføring mellom brukerne skjer på kort avstand.
Må ha cash
Selv om kontantbruken er redusert i voldsomt tempo, understreker Norges Bank den enkelte husstands ansvar for å ha beredskap for kriser. «Det kan gjøres ved å ha ulike typer betalingskort, konto i flere banker og litt kontanter tilgjengelig», mener sentralbanken, og viser til den offentlige anbefalingen om at husholdningene bør være rustet til å klare seg selv i minst tre døgn.
Til nå har bankene kun kunnet ta et fast beløp når kundene bruker minibank. Ved utløpet av oktober oppheves dette gebyrtaket, og bankene kan selv bestemme hvor mye de vil kreve ved bruk av minibank. «Norges Bank vil følge med på hvordan dette vil påvirke utviklingen i kontanttjenestetilbudet fremover», heter det i rapporten.
– Trenger mer beredskap
Trussel- og risikobildet, ikke minst etter Russlands invasjon av Ukraina, gjør det nødvendig å styrke beredskapen for betalingssystemet. Det kan bety beredskapsløsninger som er uavhengig av det ordinære betalingssystemet, mener Norges Bank.
I dag er betalingssystemet «avhengig av noen få sentrale IT-leverandører og datasentre». Dette gir trolig økt sårbarhet, og Norges Bank støtter forslag om regulering av datasentre i Norge.
Norges Bank ønsker å redusere avhengigheten av enkeltleverandører, og at det skal være lettere å skifte leverandør ved behov.
Skeptisk til sky
Mange finansinstitusjoner bruker skytjenester, ikke bare til støttefunksjoner, men nå også til kjernefunksjoner. Dette markedet er dominert av Google, Amazon og Microsoft, og når kun tre aktører dominerer dette markedet, øker det sårbarheten.
De seneste årene har realtidsbetalinger, der mottager får pengene få sekunder etter betalingen, økt. Et spørsmål nå er om realtidsbetalinger bør gjøres opp enkeltvis og direkte i sentralbankpenger.
Sammen med blant andre Nordea og DNB jobber Norges Bank med løsninger for realtidsbetalinger. Målet er at løsningen skal være uavhengig av avregnings- og oppgjørssystemene, og kunne brukes sammen med Euro-systemets løsning, TIPS.
Derivatrisiko
Innen derivathandel er risikoen redusert ved krav om bruk av sentrale motparter (sentral clearing) og innbetaling av sikkerhet (marginer). De siste årene har krav om store marginer gitt likviditetsproblemer.
Uten sentrale motparter har det vært liten oversikt over derivateksponeringer, og dette bidro til økt uro under finanskrisen. Med sentrale motparter er det disse, og ikke aktørene selv, som håndterer motpartsrisikoen. Utfordringen nå er at de sentrale motpartene får store eksponeringer, og dermed må øke sine marginkrav til aktørene. Marginkravene kan også endre seg raskt ved uro, som under Brexit-avstemmingen eller ved utbruddet av covid.
Norges Bank mener det er uheldig at derivatmarkedet er så konsentrert. Ved uro, og raskt økende marginkrav, kan selv de større bankene få for lite likviditet.
