I store deler av eurosonen faller nå inflasjonen raskt. I april var årsraten i Tyskland 7,2 prosent, og det var ventet et fall til 6,5 prosent i mai.
I stedet viste tallene et fall til 6,1 prosent, og en månedsvekst på minus 0,1 prosent. Dette er foreløpige tall, men likevel en klar indikasjon på at inflasjonen nå er på vei ned.
Tilsvarende falt inflasjonen i Frankrike mer enn ventet. Der var det ventet et fall fra 5,9 til 5,5 prosent, men de foreløpige tallene viser 5,1 prosent.
Eneste skår i gleden i inflasjonsbildet for eurosonen er at italiensk inflasjon faller saktere enn ventet. Der viste forrige måned 8,2 prosent, mens tallene nå er 7,6 prosent, litt over forventede 7,4 prosent. Dette oppveier delvis den positive overraskelsen fra Spania tirsdag, der inflasjonen falt uventet mye.
Lavere energipriser
I de foreløpige tallene oppgis ikke kjerneinflasjonen, som for eurosonens del er uten mat- og energivarer. Det markante fallet i gassprisen gjennom våren tilsier at mye av bedringen trolig skyldes lavere energikostnader, og at kjerneinflasjonen kan vise et mindre fall.
Lavere energipriser vil likevel, om det vedvarer, gi mindre smitte også i kjerneprisene.
– ESBs hodepine
«Tysk inflasjon er ventet å falle, og tallene vil gi en viktig pekepinn på hvordan tallene for eurosonen samlet sett kommer til å se ut når de blir publisert på torsdag», skrev rente- og valutastrateg Ingvild Borgen i DNB Markets i forkant av tallene.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken pekte i forkant nettopp på de stive kjerneinflasjonstallene:
«Det er nettopp dette som er ESBs store hodepine. I mai er kjerneinflasjonen ventet å ta seg bare marginalt ned, til 5,5 prosent», skrev Hov onsdag i sin morgenrapport.
Trolig ny ESB-heving
Ifølge Trading Economics er konsensus for totalinflasjonen i eurosonen et fall 7,0 til 6,3 prosent, mens konsensus venter et fall i kjerneinflasjonen fra 5,6 til 5,5 prosent.
Ved det forrige rentemøtet ga ESB-sjef Christine Lagarde ingen hint om at ESB nærmer seg en rentepause. Spørsmålet ble aktualisert av at ESB nøyde seg med å heve renten med 25 basispunkter, etter en serie med dobbelthevinger.
– Pengepolitikken er innstrammende, ingen tvil om det. Er pengepolitikken tilstrekkelig innstrammende? Ikke ennå, konkluderte hun.
