Onsdag kveld styrket kronen seg klart, og særlig mot euro. Kursen gikk fra 12,05 til 11,81 på det sterkeste. Dette var trolig et utfall av lave inflasjonstall i Tyskland og Frankrike tidligere på dagen, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
«Dette må ses i sammenheng med at markedsforventningene til oppgangen i den den europeiske innskuddsrenten (styringsrenten) falt», skriver Hov i sin morgenrapport.
Lavere inflasjon
Torsdag formiddag kom tilsvarende flash-estimater for inflasjonen i hele eurosonen. Både total inflasjon og kjerneinflasjonen falt mer enn konsensusforventningen.
Konsensusforventningen var at totalinflasjonen sank fra 7,0 til 6,3 prosent, og at kjerneinflasjonen sank fra 5,6 til 5,5 prosent. I stedet falt tallene til 6,1 og 5,3 prosent.
Dette var trolig i tråd med skyggeestimatene, de helt ferske forventningene, tror Hov.
– Konsensusestimatene er innhentet i forrige uke, og siden har nok de reelle forventningene til både total inflasjon og kjerneinflasjonen sunket noe, sier han.
– Trolig lå skyggeestimatet 20-30 basispunkter lavere enn konsensus, slik at markedet reelt sett forventet et fall i kjerneinflasjonen til 5,2-5,3 prosent. Dette er i så fall en signifikant endring, men også en endring markedet var godt forberedt på, mener Hov.
Det første kvarteret etter inflasjonstallene kom det derfor ingen store kursutslag i noen retning. Etter en times tid hadde kronen styrket seg et par øre mot både euro og dollar.
– Rentedifferansen alltid viktig
– Viser denne reaksjonen på inflasjonstallene onsdag og renteforventningene at rentedifferansen igjen er blitt viktig for kronekursen?
– Reaksjonen viser at rentedifferansen er grunnleggende svært viktig for kursen, mener Hov.
– Nå har vi hatt svakere krone en stund, og en negativ rentedifferanse er en av årsakene. Markedsprisingen snuser på 4-tallet for norsk rente, og når tysk 2-årig rente onsdag falt med rundt 20 basispunkter, så er det en ganske signifikant endring, sier Hov.
– Rentedifferansen er alltid viktig, og er ikke noe som skrus av og på i markedet, men det er også bare en faktorene som forklarer kronekursen.
– 4 prosent blir vanskelig
Handelsbanken Capital Markets tror at ESB hever styringsrenten både i juni og juli, og så er ferdig. Før onsdagens tall priset markedet inn noe mer enn disse to hevingene. Nå prises det inn litt i underkant av to hevinger.
– De lave inflasjonstallene torsdag vil ikke forhindre en videre heving fra ESB, men styrker caset om at de er ferdig etter heving i juni og juli, tror Hov.
– Når det i markedet er priset inn at Norges Bank i år hever renten til nesten 4 prosent, så må vel Norges Bank ta i kraftig i signalene ved det kommende rentemøtet for å utløse en kronestyrking?
– Det kan bli problematisk hvis Norges Bank tenker sånn. En ting er rentenivået, og en annen hvor lenge renten holdes høy. Vi kommer til et punkt hvor nok er nok, så vi tror toppen er 3,75 prosent. Til gjengjeld tror vi at Norges Bank vil holde denne renten til inn i 2025, sier Hov.
– Det blir krevende å heve renten enda mer. I Norge er ledigheten nå på vei opp, og det er klar nedgang i flyten av nye stillinger. Vendepunktet er mye tydeligere i Norge enn i andre land. Spørsmålet er derfor om Norges Bank skal jage rentetoppen eller heller se på horisonten, mener Hov.
– Hvis Norges Bank skulle utløse en kronestyrking med sine rentesignaler, måtte de signalisere nærmere 4 prosent, eller signalisere at renten holdes høy lengre enn det som prises inn i markedet i dag.
