Mange snakker om hva kunstig intelligens kan gjøre i fremtiden, og mulighetene for hva kunstig intelligens kan brukes til på sikt virker nesten uendelige.

Men noen har allerede tatt i bruk teknologien. Flere norske gründere og oppstartsselskaper har utviklet software, sensorer og plattformer som bruker kunstig intelligens.

De norske pionerene

Selv om kunstig intelligens er et aktuelt tema i dag, er det flere nordmenn som begynte å bruke kunstig intelligens for mange år siden. Dag Kittlaus er en av dem. Sammen med to andre startet han å utvikle mobilverktøyet Siri i 2007. Teknologien bak Siri, eller Alexa som mange kjenner til, blir stadig bedre, jo mer du bruker den. Årsaken er kunstig intelligens.

I 2010 solgte Kittlaus og medgründerne Siri til Apple for angivelig 200 millioner dollar.

Det er bare syv år siden Anders Kvåle, Håvard Haukeland og Carl Christensen startet opp Spacemaker AI fra Oslo. De tre gründerne utviklet en programvare som bruker kunstig intelligens til å komme med forslag til byggeprosjekter med tanke på blant annet arealbruk, lysforhold, støy og utsikt. En entreprenørs våte drøm.

I november 2020 ble Spacemaker AI kjøpt opp av amerikanske Autodesk for 240 millioner dollar, tilsvarende 2,2 milliarder kroner. Gründerne satt igjen med rundt 270 millioner kroner hver etter salget.

Mens mange kun drømte om en fremtid med AI, bygget de en milliardbedrift basert på den nye teknologien. Og mange vil gå i fotsporene deres.

Har de største oljeselskapene på kundelisten

Den siste tiden har mange begynt å interessere seg for kunstig intelligens, etter at OpenAI lanserte språkroboten Chat GPT i fjor høst. Ved hjelp av enorme mengder data kan Chat GPT lage tekster, bilder eller lyd. Men det er bare én gren av kunstig intelligens.

Norske Solution Seeker startet opp i 2013, men teknologien ble bygget i flere år før det. De bruker kunstig intelligens og maskinlæring for å hjelpe oljeselskaper til å effektivisere produksjonen av olje og gass.

– Da dere startet opp for ti år siden, var markedet modent for kunstig intelligens og teknologien deres?

– På den tiden var folk mest opptatt av produktet vårt, og ikke teknologien bak. Mange var skeptiske til kunstig intelligens på den tiden, og det opplevdes egentlig mer som en ulempe enn en fordel. I dag er det motsatt. Nå er det en fordel at vi bruker kunstig intelligens, sier Vidar Gunnerud, gründer og adm. direktør i Solution Seeker.

– Hva har endret seg?

– Chat GPT har vært en øyeåpner for folk som ikke er teknologinerder fra før. Nå er det blitt tydelig for folk hva kunstig intelligens kan gjøre. AI er blitt veldig synlig og dagsaktuelt på en helt annen måte enn før, utdyper Gunnerud.

Ved hjelp av sensorer lærer systemet hva som skjer på oljefeltet. Det kan være trykk, temperaturer og ventilinnstillinger på brønnene. Algoritmer kverner dataene, og på den måten kan oljebrønnene styres bedre.

– En del selskaper som jobber med feltet bruker kunstig intelligens fra andre steder og videreutvikler det til sitt eget formål. Men vi har utviklet vår helt egen teknologi.

Solution Seeker har blant annet hatt Lundin, Equinor, Aker BP, OKEA, Wintershall, ConocoPhillips og Neptune Energy på kundelisten. Teknologien blir brukt i både Europa, Asia, Nord- og Sør-Amerika. Nå er de nærmere 30 ansatte, og den siste tiden har interessen for teknologien skutt fart.

– Vi jobber jo mot et industrielt marked, og der har det vært fokus på AI lenge, men samtidig tror jeg for eksempel flere toppsjefer har fått øynene opp for AI nå. Vi har jobbet med kunstig intelligens i over ti år, men det er først nå topplederne snakker om det. Jeg tror investeringsviljen hos selskaper er blitt større, og det er jo viktig for oss, forklarer Gunnerud.

I 2021 var omsetningen til bedriften 21,4 millioner kroner, med et resultat før skatt på 1,9 millioner. Gunnerud selv er største eier av selskapet, med 30,15 prosent av aksjene. I tillegg har blant annet Boston Consulting Group gått inn på eiersiden.

– Hva ble omsetningen i fjor?

– Endelige tall er ikke delt med medeierne enda, men jeg kan si at vi hadde vekst på både omsetning og overskudd.

Selv om olje og gass har vært fokuset siden oppstarten, har Solution Seeker gått ut i andre markeder den siste tiden. Nylig signerte de en kontrakt med et oppdrettsselskap.

– Det er vår første, betydelige kunde som ikke jobber innen olje- og gassproduksjon, noe vi synes er veldig spennende. Frem til nå har vi vært veldig tro mot nisjen vår og vi har fokusert på det markedet vi kan.

– Hva blir hovedfokuset deres i år?

– Et viktig mål for oss er å kapitalisere på teknologien vi har brukt lang tid på å utvikle. En del av det handler om å få flere kunder i andre nisjer enn i olje- og gassproduksjon, forteller Gunnerud.

Merker økt interesse

34 år gamle Marit Rødevand sitter i tredje etasje i en bygård i Torggata i Oslo. Over bordet henger flere større mikrofoner. Det er her hun pleier å spille inn podcasten “The Laundry”, som ikke handler om klesvask, men heller hvitvasking.

Bak Rødevand henger en stor, lysende S.

S for Strise, hvor hun er gründer og adm. direktør. Siden 2016 har bedriften utviklet en teknologi og plattform med kunstig intelligens som kobler sammen data fra mange ulike kilder og automatiserer manuelle prosesser. Strise retter seg mot bedriftsmarkedet og ideen er at selskaper, banker og institusjoner skal kunne bruke teknologien for å forhindre blant annet hvitvasking.

– Vi vil transformere kampen mot økonomisk kriminalitet, sier Rødevand.

– I det siste har vi merket at folk har mer forståelse av hva vi driver med. Plutselig er kunstig intelligens et begrep alle kjenner til og kan, og bankene blir også mer og mer nysgjerrige. Så det er veldig positivt for oss, fortsetter gründeren.

Selskapet ble opprinnelig startet opp i Trondheim, men i dag holder de til i Oslo. I begynnelsen samarbeidet Strise med Sparebank1 SMN. Det ble veien inn til resten av bankkundene.

– Nå har vi et veldig stort fotavtrykk i banksektoren i Norge. En stor andel av bankene i Norge er kunder av oss, selv om det har vært vanskelig å selge seg inn til banker. Vår største utfordring har faktisk vært å få innpass i sektoren. Du trenger troverdighet rundt sikkerhet og personvern, og det er mange regulatoriske utfordringer. Men det gjør også at det ikke finnes så mange andre som konkurrerer med oss, utdyper hun.

Totalt har selskapet hentet omtrent 50 millioner kroner siden 2020. På eiersiden finner vi blant annet det finske fondet Maki VC, det nederlandske fondet Curiosity og de norske fondene Sondo og Skyfall.

I dag er det i underkant av 30 ansatte hos Strise. De har over 30 kunder, fordelt på både Sverige, Danmark og Finland. I løpet av året skal de lansere Strise i Storbritannia.

– I UK er det et veldig stort marked. Der ser vi også at det er mulig å få tak i de datakildene vi trenger. Det har vært planen hele veien å gå internasjonalt, og et stort mål for oss er å bli børsnotert på Nasdaq i USA. Det kan være mulig om mellom fem og åtte år.

I 2021 omsatte Strise for fem millioner kroner, med et underskudd på 8,9 millioner kroner.

– I 2022 nådde vi nesten ti millioner kroner i inntekter. I 2023 har vi allerede passert 20 millioner på annualisert basis, og vi er kun fem måneder inne i året. Kundegrunnlaget vårt er blitt utvidet betydelig over det siste året. De fleste kundene våre har kommet det siste året.

– Når skal dere gå breakeven?

– Akkurat nå er vi i en posisjon hvor vi egentlig kan velge det litt selv, men det er en vurderingssak med tanke på om vi vil investere mer eller gå i overskudd, forklarer Rødevand.

Omsetter for over 100 millioner i året

Mange har snakket med en chatbot i en eller annen form, i stedet for å ringe kundeservice i et eller annet selskap. Kanskje trengte du hjelp til å endre en bestilling, flytte en time eller finne riktig informasjon.

Da de kom på markedet, var det ofte vanskelig å få riktig svar eller hjelp. Det ville norske Boost AI endre.

– I begynnelsen fungerte chatbotene dårlig og hadde et ganske dårlig rykte. Gründerne bak bedriften satte seg et mål om å utvikle den mest intelligente chatboten på markedet, og det første til utviklingen av plattformen til Boost AI, forteller Jerry Haywood, adm. direktør i Boost AI.

Han tok over som toppsjef i fjor høst. I 2016 ble bedriften etablert i Sandnes, av Lars Ropeid Selsås, Henry Vaage Iversen og Hadle Selsås. Siden begynnelsen har de brukt kunstig intelligens i teknologien sin.

– Uansett om du skal ordne noe enkelt eller mer kompleks, vil du ha det gjort så fort som mulig. Da trenger du egentlig ikke snakke med en person. I løpet av de siste seks månedene har vi sett den største bølgen innenfor kunstig intelligens noensinne. AI har eksplodert, både med tanke på interessen og teknologiutviklingen. Det har ført til mer aksept og flere mennesker som er klare for å bruke denne typen teknologi. Det er ikke så mange nordiske selskaper som utvikler AI, men likevel tror jeg menneskene i Norden og nordiske selskaper er mer åpne for bruken av kunstig intelligens enn andre, utdyper Haywood.

I 2018 hentet Boost AI fem millioner dollar, eller omtrent 40 millioner kroner, fra nordiske Alliance Venture. Det verdsatte selskapet til rundt 400 millioner kroner. I begynnelsen siktet de seg inn mot banker og forsikringsselskaper, men fremover vil de utvide markedet sitt.

– I det siste har vi begynt å utvide horisonten, og har gått inn i flere ulike regioner rundt om i verden.

I 2021 hadde selskapet en omsetning på 104,5 millioner kroner, med et underskudd på 34,4 millioner.

– Jeg kan ikke gå inn på tallene fra 2022 enda, men jeg kan si at det gikk som vi hadde forutsett. På grunn av den voksende interessen for kunstig intelligens, forventer vi en kraftig vekst over de neste to til tre årene.