OECD venter et klart vekstfall for Norge i år, til 1,2 prosent. Neste år blir nesten like ille, 1,3 prosent.
Begge prognoser er likevel et knepp høyere enn Finansdepartementets anslag fra revidert nasjonalbudsjett, der fastlandsveksten ble anslått til 1,0 prosent begge år.
Lavere energipriser vil dempe inflasjonen, men det stramme arbeidsmarkedet og kronesvekkelsen vil gjøre at fallet i inflasjonen går sakte. Et håp ligger i om tilstrekkelig mange ukrainske flyktninger raskt kommer ut i arbeidslivet. Det vil i så fall dempe lønnsveksten, og kan derfor hindre enda høyere renter og kan bidra til at veksten blir noe sterkere.
Refs av statsbudsjettet
For det er først og fremst den høye norske inflasjonen som representerer nedsiderisikoen for Norge, slår OECD fast.
OECD støtter derfor Norges Banks planer om å heve renten videre. OECD tror styringsrenten topper på 3,75 prosent og holdes der ut 2024.
Regjeringen, derimot, får implisitt kritikk for å ha gjort finanspolitikken klart mer ekspansiv ved revidert nasjonalbudsjett for kort tid siden.
«Dette bidrar til inflasjonspresset», advarer OECD.
– Bort med strømstøtten
Regjeringen får videre klar beskjed om å fase ut strømstøtten. Det samme rådet går til alle land som har innført subsidier av ulike slag for å bøte på de verste utslagene av økte energipriser. OECD påpeker likevel eksplisitt at den norske strømstøtten er vedtatt å vare ut hele 2023, uten at regjeringen har åpnet for noen kutt på denne tiden.
«Å temme inflasjonen er nøkkelen», mener OECD om den økonomiske politikken.
«Inflasjonen er klart over målet, inflasjonsforventningene stiger og kronen har svekket seg betydelig i år, noe som tilsier ytterligere pengepolitisk innstramming», mener organisasjonen.
