– En liten oase blant modernitetens kjas og mas, uttaler Short.

Lille Ø har lokaler i et hvitt trehus, med en stor hage på baksiden. Flankert av en barnehage, hvor klientellet stadig utbryter onomatopoetikon. Kanskje ikke stedet for forretningslunsj midt i leketiden?

Long og Short går inn i trehuset, som er pent innredet, og går videre gjennom bygget og ut til uteserveringen. Flere servitører hilser dem velkommen på veien til et trebord i delvis sol, delvis skygge.

Pølse og potetmos

Servitøren er raskt på plass med menyer til lunsjduoen, og hun presenterer dagens rett: pølse og potetmos.

– Jeg skal inn nå, så om dere allerede vet hva dere vil ha å drikke…? spør servitøren blidt.

– Eplemost og ingefærøl, enes de om.

Lunsjmenyen er kort, men variert. Klassiske lunsjretter man kunne gjettet på forhånd, som kyllingsalat, hamburger og skagenrøre.

– Ganske standard. Litt kjedelig? Men det går vel i kategorien som skal passe for enhver, sier Long.

– Mye vin, øl og annen alkoholholdig drikke da. Ingen tvil om hva man tjener mest på om dagen. Jeg hørte nylig at det generelt er vanskelig å tjene penger på matserveringen alene, melder Short.

På Instagram skriver restauranten at de driver med «pub & dining».

– Dette er et typisk sted hvor folk sitter og tar en øl ja, svarer Long.

Etter litt betenkningstid bestiller de to hver sin hovedrett. Samtidig slår et nytt følge seg ned i solen, tydelig på forretningslunsj. Pene i tøyet og med arbeidsvesken under armen.

Grei mat, uten store høydepunkter

Maten ankommer raskt. Etter knappe ni minutter er den effektive servitøren tilbake med to tallerkener.

– Forrykende tempo, uttaler Short i det han ser sin burger på bordet.

– Praktisk om du går hit for forretningslunsj, istemmer Long.

Hun gikk for dagens rett: pølser, potetmos, erter og løksaus. Med en ekstra skål pommes frites, dandert med parmesan og trøffel, bestilt på siden.

– Jeg er innmari glad i god og ordentlig husmannskost som dette. Hvis det lages riktig.

Long hiver innpå.

– Pølsene er definitivt det beste i retten. Ordentlige, krydrede pølser. Ertene er sprø og friske. Potetmosen er helt ok. Litt kjedelig. Det samme gjelder sausen, den blir litt intetsigende.

– Pommes fritesen er derimot veldig bra. Sprø og smaksrike, legger hun til.

Short gikk for en klassisk hamburger servert med pommes frites, brioche, cheddar, tomat, baconchutney, salat og aioli.

Burgeren er god. Basic, med greie ingredienser. Men på grensen til kjedelig, uttaler Short.

– Jeg hadde bestilt burgeren slik om de hadde spurt, men den er kanskje litt i råeste laget for å servere det sånn uten å spørre.

Mat til midt på treet

Long og Short nipper til hvert sitt glass, mens solen begynner å forsvinne bak noen store trær. De enes om at maten er god, men ingen høydare. Uteserveringen til Lille Ó er absolutt verdt et besøk – men ikke på grunn av maten.

– Location er viktigere enn maten her. En liten, grønn oase blant betong. Mitt tips ville vært å komme hit for en øl etter at barnehagen er stengt, så får man litt mer fred og ro.

– Prisnivået er også ganske bra. Store lunsjretter rundt 200 kroner er ikke verst. Servicen er hyggelig og effektiv, men ikke noe spesielt. Litt upersonlig, sier Long.

– En hyggelig transaksjon, men ikke noe mer enn det. Det funker nok bedre som pub enn for dining, avslutter Short.