Kanskje er ikke en periode med økt inflasjon, for eksempel drevet av et hopp i energiprisene eller en svakere krone, så farlig likevel. De siste par tiårene har slike sjokk vist seg å være forbigående, uten å gi varig økning i inflasjonen, er konklusjonen i en studie publisert av Norges Bank.
I sitt «staff memo» viser Kristine Aunvåg Matsen samtidig at det er viktig om prissjokkene kommer i en periode hvor inflasjonen i utgangspunktet er høy.
Flyreiser og mat
Fredag viste SSBs konsumprisindeks ikke bare at inflasjonen holdt seg høy. Kjerneinflasjonen steg til og med videre til 6,7 prosent, det høyeste nivået som er målt siden SSB begynte å måle KPI-JAE i desember 2003. Den uventet kraftige økningen fikk både DNB Markets og Nordea Markets til å vente en dobbeltheving ved rentemøtet 22. juni, og at Norges Bank kan komme til å heve renten til 4,25 prosent i høst.
I nesten to tiår frem til mars 2022 holdt kjerneinflasjonen seg på eller oftest under inflasjonsmålet. Så kom økningen, som til nå altså har vart i ett år.
I mai var det prisøkninger på en rekke varer, men prisene på flyreiser og mat trakk særlig mye opp.
Normalt, da inflasjonen var lav, ville ingen brydd seg om en enkelt måneds økning i prisene på flyreiser, fordi de uansett svinger mye fra måned til måned. Nå, som inflasjonen ser ut til å ha bitt seg fast, og i hvert fall ikke oppfattes som forbigående, kan et slikt prishopp smitte mye mer over til andre priser enn for bare et par år siden. Det samme gjelder om tørken på kontinentet fortsetter å løfte matprisene eller om en ny kronesvekkelse slår ut i mange importpriser.
Farligere ved høy inflasjon
«Data fra 1980-tallet tyder på at relative prissjokk ga større overveltning til andre priser, og dermed til kjerneinflasjonen, i et regime med høy inflasjon», skriver Matsen.
Synspunktene i Norges Banks «staff memo»-publikasjoner reflekterer ikke nødvendigvis Norges Banks meninger og vurderinger, men i dette tilfelle er det trolig tett samsvar.
I desember 2021 kom strømstøtten som svar på det som da var vurdert som en kortvarig økning i strømprisene. Ved rentemøtet samme måned avviste daværende sentralbanksjef Øystein Olsen langt på vei at Norge var på vei inn i en lønns- og prisspiral.
Ni ganger sterkere
Gradvis, og i takt med at inflasjonen viste seg å heller stige enn synke, har siden advarslene blitt dreid mer og mer i retning av at Norge risikerer en pris- og lønnsspiral. En grunn er at inflasjonen over tid har ligget så mye høyere, at ethvert nytt prissjokk må antas å slå kraftigere ut i andre priser.
Forskjellene mellom 1980-tallet og de to første tiårene etter 2000 er voldsomme, viser Matsens studie.
På 1980-tallet slo et prissjokk ni ganger sterkere ut i kjerneinflasjonen ett år senere enn på 2000-tallet. Effektene av et prissjokk på 2000-tallet er ikke engang signifikante, viser studien.
– Illustrerer farer
Noe av årsaken ligger i «rational inattention», i praksis at det er begrenset hvor mye informasjon husholdningene og bedriftene klarer å håndtere. Hvis inflasjonen i utgangspunktet er lav, vil aktørene langt på vei oppfatte et prissjokk som forbigående. Hvis inflasjonen derimot er høy i utgangspunktet, betyr et prissjokk større endringer i inflasjonsforventningene.
«Det er vanskelig å bruke dette resultatet direkte på den nylige økningen i inflasjonen», skriver Matsen om forskjellen mellom 1980- og 2000-tallet.
«Men denne øvelsen hjelper til med å illustrere noen potensielle farer forbundet med vedvarende prisvekst», mener Matsen.
