– Det var både overraskende og sjokkerende, sier Jonas Prising, global toppsjef i ManpowerGroup.
– Jeg hadde aldri trodd at et land som Norge ville gjøre det så mye vanskeligere for sitt eget næringsliv, sier han.
Han svarer på spørsmålet om hva han tenker om at det i Norge nylig ble innført forbud mot innleie fra bemanningsselskaper ved midlertidig behov, og totalforbud mot innleie fra bemanningsbransjen til byggebransjen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
Endringer i arbeidsmiljøloven innført 1. april 2023
- Innleie av arbeidstager fra bemanningsselskap er bare tillatt til vikariater, praksisarbeid og arbeidsmarkedstiltak. Det er ikke tillatt til stillinger av midlertidig karakter, for eksempel i en sesongtopp.
- Bedriften kan selv inngå en avtale om midlertidig ansettelse når arbeidet er av midlertidig karakter.
- I bedrifter som har inngått tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett, vil innleie til midlertidige stillinger være mulig etter avtale med de tillitsvalgte.
- Gjennom forskrift vil det tillates tidsbegrenset innleie av helsepersonell og tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse.
- Gjennom forskrift innføres det forbud mot innleie fra bemanningsbransjen til byggebransjen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
- Overgangsregler innebærer at de nye reglene først gis virkning for inngåtte kontrakter fra og med 1. juli 2023.
Svenske Jonas Prising har siden 2014 ledet det gigantiske bemanningsselskapet, som har virksomhet i 75 land og i 2022 hadde en omsetning på nesten 20 milliarder dollar.
– Vi jobber over hele verden, i Tyskland, USA, Sverige og Colombia, vi jobber under venstreorienterte regjeringer, under høyreorientere regjeringer, ja, over alt, men ikke i noen andre land, bortsett fra Mexico, har vi vært borte i at et land har handlet på bakgrunn av ideologi på en måte som ødelegger arbeidsmarkedet på en slik måte, sier han.
– Det vanskeliggjør arbeidsmarkedsfleksibiliteten, som er næringslivets mulighet til å vokse og investere. Og det gjør det slik at individene har færre muligheter til å jobbe på en måte som passer dem.
Tar feil
– Jeg skjønner at den norske regjeringen baserer seg på en teori om at alle som i dag jobber fleksibelt, egentlig ønsker å jobbe fulltid hele tiden i samme selskap. Men virkeligheten er ikke slik – hverken for de ansatte eller for bedriftene som trenger fleksibilitet.
Han mener utviklingen i Norge går i motsatt vei av alle andre.
– Over en lengre tidsperiode, vi snakker 30 til 40 år, har det vært en endring i alle vestlige arbeidsmarkeder, med ulike former for arbeidsmuligheter og kontraktstyper, over mot mer fleksibilitet i form av deltidsstilinger, prosjekter og kontraktsarbeid. Det gjenspeiler en ustabil verden med konjunktursykluser, der bedriftene må kunne tilpasse seg raskt.
– Samtidig har individene, spesielt under pandemien, oppdaget at de ønsker å jobbe på forskjellige måter. Noen ønsker å komme på kontoret, mens andre ikke ønsker det. Noen ønsker å jobbe mer deltid, mens andre ønsker en prosjektjobb. Individer velger disse arbeidsformene fordi de passer dem.
– Derfor er den nye norske lovgivningen helt avvikende.
– Og vi tror, basert på alt vi vet, at dette er dårlig for norsk økonomi, dårlig for norske arbeidstagere, dårlig for norsk næringsliv. Og dette er noe som er en anomali i forhold til hva vi ser andre land gjør.
Mexico
Unntaket fra trenden er den nye norske lovgivningen – og en lovendring i Mexico.
– I Mexico innførte presidenten en begrensning for vår bransje og mange andre bransjer som forhindrer outsourcing og fleksibilitet, på ideologisk grunnlag.
– Men behovet for fleksibilitet forsvinner ikke, selv om man innfører en lovgivning som forhindrer fleksibilitet. For Mexico har det ikke gått bra økonomisk, og ført til at det offisielle arbeidsmarkedet bare utgjør 40 prosent av den totale arbeidsstyrken. De fleste av dem som tidligere jobbet gjennom vår bransje, med betaling, sykeforsikring og skatt, har nå gått over til svart arbeid.
Nå vil neppe svart arbeid bli så utbredt i Norge.
– Men det vil trolig føre til at mange utlendinger av de som har jobbet i Norge, for eksempel innen byggebransjen, nå vil reise hjem fordi de blir usikre på hva fremtiden har å tilby. Da er det naivt å tro at de vil komme tilbake hvis vi trenger dem.
Prising tror beslutningen vil føre til færre etableringer i Norge fremover.
– Bedriftene vil tilpasse seg slik at de får fleksibilitet, ellers overlever de ikke.
– Jeg tror viljen til å ansette i Norge reduseres, fordi det er mer komplisert å navigere her. Det virker skremmende for bedrifter som kan tenke seg å satse på Norge, at man innfører en type lovgivning som tar oss 40 år tilbake i tid, sier Prising.
Dårlig rykte
Han tror de strenge reglene kan bidra til at det kan bli vanskeligere å få utenlandsk arbeidskraft til Norge.
Norge får et dårligere rykte ute, for i næringslivet snakker man om utfordringer i andre land Jonas Prising, ManpowerGroup
– Norge får et dårligere rykte ute, for i næringslivet snakker man om utfordringer i andre land. For eksempel skapte Brexit store utfordringer i England, som gjør at det nå er vanskelig å få arbeidskraft til England blant annet til helsevesenet og industrien, rett og slett fordi det har oppstått et rykte om at England ikke er så interessert i innvandring av arbeidskraft. Da velger kompetent arbeidskraft å reise til andre land, og det tror jeg også kan skje i Norge.
– På sikt betyr det også at investeringsviljen i Norge på sikt kan avta. Hvilket ville vært veldig synd, for Norge har mange muligheter og sterke posisjoner på ulike områder.
Dette kommer på toppen av at utenlandske investorer nå bekymrer seg for økt politisk risiko for næringslivet i Norge på grunn av den kraftige økningen i skatt for eiere og enkelte næringer de siste par årene.
Ulikt syn på bransjen
– Snakker du for din egen syke mor her?
– Nei, vi er etablert i så mange land, og vi kan tilpasse oss og finne nye muligheter. Det gjør også de andre selskapene og enkeltpersonene. Men på lang sikt, strukturelt sett, er dette en veldig dårlig beslutning. Det er virkelig å forsøke å trekke tiden tilbake til hvordan det var for 30–40 år siden.
Prising mener retorikken som benyttes mot bemanningsbransjen i Norge, skiller seg kraftig fra hvordan bransjen blir oppfattet i andre land. I Sverige har bemanningsbransjen en rolle som samarbeidspartner med Arbetsförmedlingen, som har en tilsvarende rolle som norske NAV.
– I Sverige er oppdraget med å hjelpe arbeidsledige med å finne jobb satt ut på anbud til bemanningsselskaper, og outsourcet. Den svenske arbeidsformidlingen selv tar bare de tilfellene som er aller vanskeligst å løse, sier han.
Arbeidsledighet
– Slik er det også i flere andre land, blant annet i Frankrike, som jo på mange måter er et veldig konservativt land. I Italia, som jo har hatt en svært høy ungdomsledighet, har myndighetene satset på å bruke bemanningsbransjen til utdanning og kursing av arbeidsledige, men der betaling er avhengig av at de kommer ut i jobb. Mye av det samme jobbes med i Frankrike også.
– Vi har ingen synspunkter på om regjeringen er fra høyresiden eller venstresiden, liberal eller sosialdemokratisk. Vi samarbeider med dem i alle land. I mange tilfeller er det lettere for oss å jobbe under venstre- eller sosialdemokratiregjeringer, fordi de er mer opptatt av lav arbeidsledighet.
