– Dere kan ikke sitte her, for alle bordene er reservert, sier en ansatt og peker på området på den andre siden av baren; høyre side sett fra sjøen. Der er samtlige bord ledige, og Long & Short får umiddelbart en følelse av å være på en café eller utendørs bedriftskantine uten helt å kunne sette fingeren på hvorfor.

En servitør kommer med vann og spisekart, og snur like raskt som han kom. Long er i uttalt pastahumør og saumfarer alternativene laget av durumhvete og egg eller vann. Etter å ha vraket både båndspaghetti med vongoleskjell og båndspaghetti med torsk faller valget på rørpasta med salsicciapølse, sopp, tomatsaus, parmesan og mild kål.

Short gir chèvresalaten en sjanse, servert med valnøtter, tomat, reddik, honning, syltet rødløk og den hvite geitosten på brød.

Øyne eller pupper?

Det dukker opp en og annen turist der Lunsjguidens utsendte er blitt plassert, mens der samtlige bord etter sigende var reservert fyller det seg opp med menn i lyseblå eller hvite skjorter og dressjakken i hånden. Der står også parasollene tett i tett, så ingen dressmenn blir kokt av den intense solen.

– Her er det ikke mange bord i skyggen, så jeg forstår at denne delen ikke fylles opp, sier Short, lykkelig over at de fikk et av få bord med solskjerming.

Long virker som hun er mer opptatt av kunsten i skulpturparken rett utenfor. Der troner blant annet en skulptur av Snehvit og de syv dvergene.

– Eller heter det nå Snehvit og de syv kortvokste? Jeg blir litt oppgitt over hvor woke dette samfunnet skal være. Nå ansettes det folk som har én arbeidsoppgave: Å lese bøker for å finne ut om det står noe som kan være støtende.

Short fniser og kikker bort på kunstverket «Eyes» som eies av Selvaag-brødrene.

– Jeg tror det er avhengig av øyet som ser. For meg kan det like gjerne være trill runde og velskapte kvinnebryster.

Agurk til besvær

Kunstpraten må vike for sulten når maten blir servert. Fortsatt ikke hjertelig, men høflig nok. Longs rørpasta er rykende varm. Og smaker godt:

– Pastaen er kokt til perfeksjon, altså al dente. Men jeg slår likevel ikke stiften. De italienske pølsebitene treffer meg ikke helt. Det blir litt for store og kompakte klumper med salsicciapølse. Og smaken på selve retten er grei, men ikke fantastisk, sier Long.

Short er langt mer fornøyd med sin rett. En salat som i utgangspunktet serveres med agurk, men Short sliter både med smak og konsistens på akkurat den grønnsaken.

– Geitosten er lun og silkemyk, og brødet chèvren er servert på er knasende godt. De har vært rause med syltet rødløk og forsiktige med honningen. Tommel opp for alt, bortsett fra at jeg kunne tenkt meg små tomater i stedet for de store tomatskivene. Men det blir bare pirk, for jeg er fornøyd, sier Short, som fortsatt sitter med følelsen av å tilhøre B-laget plasseringsmessig.

Long gjør kort prosess og hopper rett på oppsummeringen av lunsjen:

– Fantastisk beliggenhet. Så rolig at vi kan høre bølgeskvulp og måkeskrik. Servicen var hverken god eller dårlig, og selve matopplevelsen vil jeg beskrive med ett ord: Triviell.