Privatisering har ført til at profittjag og finanskapital fortærer offentlig finansiering, kvalitet og arbeidsvilkår i velferden i mange land.
Det skriver organisasjonen For velferdsstaten i presentasjonen av rapporten «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormøkonomien».
Rapporten ble lagt frem på LOs Kommunalkonferanse forrige uke. Fagforbundets Mette Nord er styreleder i foreningen og var med på presentasjonen av rapporten.
Mini-CV
Navn: Cathrine Amundsen (født 1977).
Stilling: Nestleder i For velferdsstaten.
Utdanning: Lektorutdanning i historie, Universitetet i Oslo, 2006. Rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe 2007–18. Alliansen For velferdsstaten siden 2018.
Aktuell: Lanserte rapporten “Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormøkonomien”
– Skulle gått til velferd
«Bendelormøkonomi er et uttrykk for at eierne spiser av penger som skulle gått til velferd. Jo større bevilgninger, desto mer spiser bendelormen», står det videre i presentasjonen av rapporten.
– Hva vil dere oppnå med å benytte ordet bendelormøkonomi?
– Det er en systemkritikk som retter seg mot hva som skjer når velferden privatiseres til kommersielle aktører. Vi kunne selvsagt ha snakket om markedssvikt, sale and leaseback-avtaler og risiko. Men ikke alle som er opptatt av velferdstjenester er like gode i finansterminologi. Så vi bruker et ord som mange kan forstå, sier Cathrine Amundsen, forfatter av rapporten og nestleder i For velferdsstaten.
Snylter i tarmen
Bendelorm er en flatorm som snylter i tarmen på dyr eller mennesker.
Ifølge Store Norske Leksikon forekommer bendelorminfeksjoner sjelden i Norge i dag. De fleste pasienter har få eller ingen symptomer.
Ofte observerer pasienten selv at ledd fra bendelormen kommer ut i avføringen.
– Hvorfor synes du dette er et godt bilde på aktører som driver lovlig næringsvirksomhet?
– Fordi det er et godt bilde på virkningen. Hvis en person har bendelorm, blir pasienten tynnere og sykere. Da hjelper det ikke å gi pasienten mer mat før bendelormene er fjernet.
– Ser du på velferdsaktørenes regnskaper, er det tynne marginer. Så hvor stort er egentlig problemet?
– Det er ganske mange måter å tjene penger på i dette markedet. Vi snakker om kompliserte konsernstrukturer som strekker seg over flere land. Lakmustesten er at private equity-fond er interessert i å investere i norsk velferd. De ser at det er penger å tjene.
For Velferdsstaten ble dannet i 1999, og 24 landsdekkende organisasjoner er medlemmer.
LO-forbundene El & IT-forbundet, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen er blant dem som finansierer organisasjonen.
– Ikke karakterisert
– Er det greit å karakterisere andre som skadedyr?
– Vi har ikke karakterisert noen som skadedyr eller skrevet en rapport om bendelormene. Det vi sier, er at kommersielt eierskap i offentlig finansiert velferd bidrar til et økonomisk system som vi har kalt for bendelormøkonomi.
– Hvis dere ville være helt sikre på ikke å bli misforstått, kunne dere jo valgt et annet bilde?
– Finansielle eiere som private equity er kommet inn i norsk velferd og andre lands velferd. De er ikke til stede for noe annet enn en risikofri investering i et offentlig finansiert system. Jeg synes ikke det er så veldig hardt å kalle det for en bendelormøkonomi.
– Forsøpler debatten
– Bør bendelormene utryddes?
– Vi tenker at profittmotiverte aktører bør holde på i det ordinære næringslivet. Der trenger vi dem, men ikke i den offentlig finansierte velferden.
Både Mette Nord, Fagforbundet og For velferdsstaten er blitt kritisert av Aftenposten for å forsøple debatten.
– Hva synes du om kritikken?
– Den er jeg uenig i. Jeg mener vi bruker ord som mange kan forstå. Vi kunne snakket om sale and lease back og markedssvikt, men vi gjør dette i stedet. Vi ønsker å få frem konsekvensen av å privatisere til kommersielle aktører.
