Ikke alle norske makroøkonomer er overbevist om at Norges Bank leverer en dobbeltheving torsdag.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank venter en renteheving på 25 basispunkter, men tror, i likhet med de fleste andre, at Norges Bank ikke gir seg før styringsrenten er 4,00 prosent, trolig i september.
– Norges Banks mandat tilsier at de vil være fleksible, og dessuten må de ta høyde for at nordmenn har mye gjeld til flytende rente, sier Knudsen.
– De vil, og bør, ha litt is i magen, mener han.
Inflasjonen litt ned?
Knudsen mener at enkelte indikatorer tyder på at inflasjonstrykket er i ferd med å roe seg:
– Vi fikk et svakt BNP-tall, SR-Banks konjunkturindikator viser flate utsikter og Norges Banks regionale nettverk er riktignok litt i pluss, men varsler ingen voldsom vekst i bedriftene.
Dessuten viser Knudsen til at flere av faktoren som har dratt inflasjonen opp har svingt mye.
– Kronen har vært uforklarlig svak, lønnsveksten er høy, det blir brukt mer oljepenger i revidert nasjonalbudsjett og inflasjonen har vært høyere enn ventet. Noen av disse tingene kan snu. Den siste uken har kronen styrket seg litt, så det er ting som taler for at Norges Bank ikke er desperate, mener Knudsen.
– Rentetoppen viktigst
– Hvis Norges Bank kun hever med 25 basispunkter nå, hva tror du da skjer med kronekursen?
– Rentedifferansen, målt ved toåringen, har allerede gått fra minus til pluss. Jeg tror rentetoppen betyr mer enn om denne hevingen blir på 25 eller 50 basispunkter. I markedet er det priset inn omtrent en tredjedels sjanse for en dobbeltheving nå.
Knudsen tipper at Norges Banks nye rentebane viser en topp på litt over 4 prosent, opp fra 3,60 prosent nå.
– Hvis rentetoppen havner i nærheten av 4,25 prosent, tror jeg kronen styrker seg. Havner rentetoppen under 4 prosent, tror jeg vi får se en svakere krone. Akkurat på torsdag kan det nok bety noe om hevingen blir 25 eller 50 basispunkter, men det viktigste for markedet er hvor høy rentetoppen blir.
– Styrker seg av seg selv
– Det er trolig elementer av «overshooting» når kronen er svekket med godt over 10 prosent bare i år. Så stor svekkelse har vi tidligere bare sett under pandemien, oljekrisen og finanskrisen. Derfor tror jeg at noe av svekkelsen kan reverseres, fordi det er mye psykologi, sier han.
– En så stor svekkelse på så kort tid er en sjeldenhet, og det er i seg selv et argument for at kronen kan styrke seg av seg selv, etter en overreaksjon i markedet.
– Du mener at Norges Bank ikke skal heve renten for å styrke kronen, men må ikke Norges Bank heve renten også for å trekke ned den norske delen av inflasjonen?
– Jo, men hvis jeg som spekulant hadde trodd at Norges Bank ville forsvart en kurs på for eksempel 11,50 mot euro, så ville det vært en strategi sentralbankene sjelden vinner. Vi så hvordan kronen ble kjørt av spekulanter da vi fortsatt hadde fastkurs, og Sveits har opplevd det samme nylig. Norges Bank bør ikke ha valutakursmålsettinger.
Bør endre kronesalget
Samtidig mener Knudsen at Norges Bank må se gjennom hvordan det daglige kronesalget gjennomføres.
– Kanskje burde sentralbanken ikke være så åpen. Nå vet aktørene hver måned hvor mye Norges Bank skal selge, og de kan legge det til grunn i sine modeller.
Knudsen sammenligner med Oljefondet, som mottar valutaen Norges Bank kjøper:
– De ville aldri varslet at de skulle kjøpe aksjer i Coca-Cola hver dag den neste måneden. Hvis målet er å redusere volatiliteten i kronekursen, bør ikke Norges Bank være så forutsigbar. Det er sjelden et bra tegn at volatiliteten øker, og det kan også påvirke trenden for kronekursen.
