Den seneste uken har sendt norske kroner klart sterkere. Norske inflasjonstall fredag viste den høyeste kjerneinflasjonen som er målt med 6,7 prosent. Det ga en umiddelbar styrking. Den fortsatte tirsdag ettermiddag, da amerikanske inflasjonstall falt mer enn ventet.
– Rentedifferansene spiller en rolle, og denne kronestyrkingen må sees i sammenheng med at renteforventningene er kommet opp i Norge, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Nettopp derfor har vi landet på at Norges Bank i neste uke hever renten med 50 basispunkter, sier Haugland.
Særlig den seneste uken har styrkingen langt på vei vært et særnorsk fenomen. Det har gitt utslag på mellom 1,8 og 3,5 prosent mot valutaer som euro, dollar og svenske kroner. Selv mot britiske pund, som hittil i år har vært den sterkeste G10-valutaen, har kronen styrket seg med 2,2 prosent.
– Viser seg haukete
– Det er en usikker prognose, og vi tar en ny fot i bakken etter regionalt nettverk torsdag, men jeg er rimelig overbevist om at Norges Bank vil vise seg fra en haukete side neste uke, nettopp for å signalisere at rentenivået skal opp.
Haugland viser til at mange har vært skeptiske til om Norges Bank vil klare å snu den negative kronetrenden gjennom økte rentesignaler.
– Men Norges Bank er svært fast i troen på at rentedifferansene betyr noe, tror hun.
Spørsmålet frem til neste ukes rentemøte blir om Norges Bank nøyer seg med å heve rentetoppen, altså varsler flere rentehevinger utover høsten enn den nåværende planen som stopper på 3,60 prosent, eller om de også vil ha opp rentedifferansen raskere.
– Å faktisk heve betyr mye mer enn å komme med en indikasjon litt ut i tid. Markedet har i lang tid ikke trodd fullt på Norges Banks rentebaner, sier Haugland.
– Og hvis Norges Bank «nøyer seg» med 25 basispunkter, står de i fare for å skuffe markedet, og miste den styrkingen som er oppnådd den siste tiden.
I rentemarkedet er det nå priset inn omtrent 35 basispunkter heving neste uke, noe som tilsier at markedet setter omtrent 40 prosent sannsynlighet for en dobbeltheving. Rentetoppen er priset til like i overkant av 4 prosent, noe som tilsier for eksempel en dobbeltheving nå, og så minst en heving til i løpet av høsten.
Dobbelt opp?
– Hvis kronen styrker seg videre på Norges Banks rentesignaler, vil det senke inflasjonstrykket ved at importert inflasjon blir lavere. Er det et paradoks i at utsiktene til mange og store rentehevinger på sett og vis overflødiggjør nettopp mange og store rentehevinger?
– Det er ingen fare for at inflasjonen blir for lav med det første! Og jeg tror heller ikke at effekten av Norges Banks rentehevinger på kronekursen vil bli veldig sterk. Men jeg tror at Norges Bank kan stanse svekkelsen og forhåpentligvis bidra til å snu trenden i retning av en sterkere krone.
Haugland er mer opptatt av timingen:
– Nå er kronen altfor svak og inflasjonen altfor høy. Det er dårlig nytt for neste års lønnsoppgjør om vi nærmer oss det med enda høyere inflasjon, en mindre økning i kjøpekraften og samtidig et veldig stort løft i lønnsomheten i frontfaget gjennom en svak krone. Det kan gi økte lønnskrav, for frontfaget er jo basert på at ansatte skal få sin del av lønnsomheten, sier hun.
– Derfor er timingen viktig. Hvis kronen holder seg svak og inflasjonen høy, er det større fare for at vi får en mer langvarig høy inflasjon.
– Det haster litt
Norges Bank har normalt ikke vist seg overraskende aggressive, og rentenivået er allerede kommet godt opp.
– Det gjør at det er en tøffere beslutning for Norges Bank å skulle heve med 50 basispunkter nå. Vi mener likevel det haster litt. Terskelen for å skulle heve med 50 basispunkter er veldig høy, men på fredag, med inflasjonstallene, mente vi at terskelen var nådd, sier Haugland.
– Norske husholdninger får ikke et veldig mye tøffere isbad om Norges Bank hever med 50 basispunkter nå i stedet for å heve med 25 basispunkter og i stedet tar det mer over tid, men en dobbeltheving kan ha betydning i valutamarkedet.
