Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenten med 25 basispunkter, til 3,25 prosent, og varslet at det kommer nok en renteheving i juni. Begge deler var nøyaktig slik sentralbanken varslet i mars.
Usikkerheten før dette rentemøtet var om Norges Bank ville heve renten raskere, eventuelt varsle flere rentehevinger i tiden som kommer, fordi kronen har svekket seg mye videre.
Et slikt varsel kom. I mars varslet Norges Bank at det kunne bli behov for en høyere rente «dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer».
Dette er nå endret til at det kan bli behov for en høyere rente «dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer» (vår utheving).
Må opp 5 prosent
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil ikke si eksplisitt hvor svak krone som etter det nye varselet vil gi høyere rente enn dagens rentetopp på 3,60 prosent.
«Svakere enn lagt til grunn» må imidlertid oppfattes som «svakere enn valutakursprognosen i siste pengepolitisk rapport». Der anslo Norges Bank importveid kronekurs nå til omtrent 118. Faktisk importveid kronekurs er imidlertid 124, altså nesten 5 prosent svakere. Vurdert ut fra eurokursen tilsier det at kursen burde vært rundt 11,20 nå, og ikke 11,80.
Med andre ord: Hvis kronen ikke styrker seg 5 prosent fra dagens nivå, ligger det an til flere rentehevinger fremover.
– Det tror jeg er en riktig tolkning. Det er bare å se på hvordan Norges Banks renteregnskap ville sett ut om de publiserte det nå, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Ikke bare kronekursen kan utløse et par ekstra rentehevinger. Også aktivitetsnivået og inflasjonen hjemmefra kan bidra. Norges Bank erkjenner nå at årets lønnsvekst blir høyere enn de 5,1 prosent sentralbanken anslo i mars. Dessuten må arbeidsledigheten snart begynne å stige, slik Norges Bank har lagt til grunn. Ellers vil det oppfattes som at «presset i økonomien vedvarer».
En-to hevinger ekstra
Martinsen oppfatter Norges Banks signal som et varsel om at renten ikke bare skal opp i juni, men trolig også i august og september, avhengig av hva data viser om presset i hjemlig økonomi.
– Selv tror jeg foreløpig at styringsrenten skal opp til 3,75 prosent. Jeg sliter med å forklare hele kronesvekkelsen, og tror derfor at kronekursen kan komme litt tilbake, for eksempel når Norges Bank i sommer trolig går over til å selge mindre kroner daglig for Oljefondet, sier Martinsen.
Taus om kronesalg
Bache ville torsdag ikke spekulere i hvor mye Norges Banks daglige kronesalg, som er et pålegg fra Finansdepartementet for å tilføre Oljefondet valuta, kan falle i sommer.
– Utviklingen i energiprisene og signaler om høyere oljepengebruk i revidert tilsier at det blir behov for vesentlig mindre kronesalg for Oljefondet fra utpå sommeren. Kan det være en «game changer» for kronekursen?
– Vi har ikke analyser som viser at våre valutatransaksjoner i seg selv har varig effekt på valutakursnivået. Våre kronesalg må ses i sammenheng med kronekjøpene fra oljeselskapene. Disse sammenfaller ikke helt i tid, og det kan ha betydning i det kortsiktige bildet. Det kan jeg ikke utelukke at det vil ha fremover, sier Bache.
– Men Norges Bank har vel sett at det bærer mot vesentlig mindre kronesalg i sommer?
– De prognosene har jeg ikke her.
Heller raskere opp?
Martinsen tror at Norges Bank kunne oppnådd sterkere effekt på kronekursen om sentralbanken heller varslet en mulig raskere renteoppgang.
– Om de hevet med 50 basispunkter i stedet for 25, så ville de sendt et signal til valutamarkedet om hva de er beredt til å gjøre om kronekursen ikke styrker seg. Når de i stedet viser til at rentetoppen kan bli høyere, uten å gå raskere frem, tilsier det at de er tilfreds med å fortsette å heve med 25 basispunkter av gangen.
Martinsen viser til at det i rentemarkedet var priset inn noen prosent sannsynlighet for at Norges Bank nå hevet med 50 basispunkter.
Ingen smerteterskel
– Kan formuleringen om «holder seg svakere» oppfattes som en implisitt smerteterskel for kronekursen for Norges Bank?
– Nei, vi har ikke noe mål for kronen. Det er et utsagn om at kronen har vært svakere enn lagt til grunn, og at hvis den fortsatt er det fremover, så vil det være, isolert sett, noe som kan bidra til at prisveksten kan bli høyere enn lagt til grunn. Formuleringen skal ikke tolkes på noen annen måte enn det.
Fra mars til nå har rentedifferansen, målt ved toåringen, gått 60 basispunkter i favør av Norges Bank. Likevel har kronen svekket seg videre. Bache mener dette kan skyldes at andre faktorer har spilt inn.
– Eller det kan skyldes at når rentedifferansen har kommet på et lavt nivå, så kan det ha større effekt på kronen. Men det er stor usikkerhet om sammenhengene i valutamarkedet.
