Må betale skyhøy rente

Forvalter Philippe Sissener advarer mot såkalte PIK-renter i Havila Kystrutens obligasjonslån. Ordningen gjør at lånebeløpet øker frem til forfall.

PublisertPubl. 20. juni 2023 15:05 | OppdatertOppd. 20. juni 2023 16:41
Article lead
KLAR TIL Å HENTE UT DE TO SISTE SKIPENE: Havila Kystrutens adm. direktør Bent Martini (t.v.) og styreleder Per Sævik på Tersan-verftet i Tyrkia. Det har bygget rederiets fire kystruteskip, men oppgjøret for de siste er avhengig av at Fosnavåg-selskapet får reist nok penger i obligasjonsmarkedet. Foto: Havila Kystruten

Kriseemisjonen i Havila Kystruten forutsetter at selskapet får låne 3,8 milliarder kroner. Renten blir skyhøy.

Havila Kystruten forsøker å låne 325 millioner euro i obligasjonsmarkedet. Det gjøres for å innløse gjelden til det russiske leasingselskapet som opprinnelig finansierte skipene og til det tyrkiske verftet som har bygd dem.

Kapitalen er nødvendig for at selskapet skal kunne overta de to siste fartøyene.

HØYERE REFINANSIERINGSRISIKO: Philippe Sissener velger ikke å kjøpe andeler i Havila Kystrutens planlagte obligasjonslån der deler av rentene vil bli plusset på gjelden frem til forfall. Foto: Finansavisen TV

Advarer mot PIK-renter

– Dette er ikke noe for oss, sier forvalter Philippe Sissener i Sissener AS til Finansavisen.

– Vi foretrekker selskaper med god corporate governance og cash-flow til å betjene gjelden sin. Her ser vi ingen av delene. Det legges opp til såkalte PIK-renter der hovedstolen - lånebeløpet - øker frem mot forfall samtidig som eiendelene blir eldre og mindre verdt. Da får du også en høyere refinansieringsrisiko.

– Det å sette opp kupongen hjelper ikke for vår del ettersom selskapet da får enda mer renter å betjene, sier Sissener.

Etter at kriseemisjonen på 65 millioner euro kom på plass da aksjekursen ble senket med nær 80 prosent til 1,10 kroner mandag kveld jobber meglerhusene Arctic, Fearnley og Nordea nå på høygir for å få plassert det treårige obligasjonslånet.

Egenkapitalemisjonen bortfaller dersom ikke obligasjonslånet kommer på plass.

EMISJONEN PÅ PLASS, OBLIGASJONEN GJENSTÅR: Finansdirektør Arne Johan Dale. Foto: HAVILA KYSTRUTEN

Krevde mer egenkapital

Og det haster med å få pengene på plass. Etter rundt 20 børsmeldinger med beskjeder om utsatt oppstart for Havila Kystrutens skip har rederiet nå lovet at første avgang fra Bergen med 
«Havila Polaris» blir 15. juli og «Havila Pollux» 21. juli.

Det er to og et halvt år etter den opprinnelige tidsplanen som lå i avtalen med staten ved Samferdselsdepartementet.

Potensielle obligasjonsinvestorer fristes med at selskapet er sikret statlige inntekter på 2,9 milliarder kroner i perioden 2023-2030 og gode utsikter til voksende trafikk og økende priser i kystrutesambandet. Der samseiler Havila Kystruten med Hurtigruten, som har syv skip i ruten mot Havila Kystrutens fire.

Opprinnelig var planen at Fosnavåg-rederiet skulle låne hele 390 millioner euro, men styreleder Per Sævik og administrasjonen skal etter hva Finansavisen forstår ha fått klar beskjed fra tilretteleggerne om at det ikke var mulig.

For å få potensielle långivere på banen måtte eierne først demonstrere at de hadde tro på selskapet ved å skyte inn betydelig ny egenkapital i det skadeskutte selskapet.

Rederiet har vært hardt rammet av forsinkede leveringer fra verftet og en finansieringsavtale med det statseide russiske leasingselskapet GTLK som havnet på vestlige lands boikottliste etter det russiske angrepet på Ukraina.

Disse problemene er kommet på toppen av corona-pandemien som rammet all fergetrafikk, også Kystrute-sambandet, hardt.

Høy rente

Obligasjonslånet blir ikke billig for rederiet som nå etterhvert vil få fire skip i fast trafikk Bergen-Kirkenes-Bergen. Selskapet må betale 9 prosent rente pluss et rentepåslag - PIK; payment in kind - som skal gjøres opp ved utstedelse av nye obligasjoner.

I markedet spekuleres det på om den såkalte PIK-renten vil havne på 5 prosent. Det betyr i så fall totale årlige rentekostnader på vel 530 millioner kroner, hvorav 341 millioner kroner må betales kontant.

Da Hurtigruten og PGS refinansierte i vår måtte disse selskapene inngår avtaler som gir renter på 12-13-14 prosent.

Aksjonærene i Havila Kystruten kan bare glemme tanken på at aksjen skal kunne gi utbytte. Det er satt bom for utbyttebetalinger i avtalen med obligasjonseierne.

Ifølge en investorpresentasjon regner selskapet med å kunne nå en årsomsetning på mellom 1.500 og 1.800 millioner kroner med en EBITA-margin på 35-45 prosent, det vil si mellom 525 og 810 millioner kroner. Av dette vil altså rentekostnadene beslaglegge en betydelig del.

Til bunns på børsen

Midt på dagen tirsdag var Havila Kystruten-aksjen ned 74,11 prosent til 1,31 kroner på Euronext Growth.

Det priser den gamle aksjekapitalen til 97 millioner kroner, et dramatisk fall siden de to forrige emisjonsrundene som ble gjort til kurser på 25,50 og 12 kroner.

De store taperne er foruten Per Sævik-familiens Havila Holding blant andre Ketil Sandhaugs selskaper Mustang Capital og Agil Capital, Johan Odvar Odfjells Farvatn-selskaper, Klaveness Marine Finance, Roy Oddvar Myklebusts Melesio Invest og MP Pensjon.

Også Wenaasgruppen befant seg på listen over de største aksjonærene pr. 19. mai.

Tilsammen er verdier for nær 1,5 milliarder kroner gått tapt i kursfallet i Havila-selskapet, som ble priset til 765 millioner kroner før kapitalinnhentingen sommeren 2021.

Sævik-familiens Havila Holding ble tildelt 423 millioner nye aksjer i emisjonen sent mandag kveld og opprettholder dermed sin eierandel på vel 60 prosent. 

En gruppe kjente investorer, deriblant Arne Fredly, Øystein Stray Spetalen og Espen Westeren, skal ha gått inn som hjørnesteinsinvestorer med avtale om å få betalt 10 øre for hver aksje de tegner. Ingen av dem vil kommentere dette.

Vil vente på fasiten

Finansavisen har stilt flere spørsmål til rederiets finansdirektør Arne Johan Dale. Han har ikke ønsket å besvare noen av disse.

Vi har blant annet spurt hva som skjedde med finansieringen Havila Kystruten angivelig hadde på plass og børsmeldte i fjor høst.

Likeledes har vi vist til at selskapet etter emisjonen i desember opplyste at provenyet fra den skulle dekke kapitalbehovet som var nødvendig for å kunne gjennomføre den planlagte refinansieringen.

– Jeg tenker at det er greit å vente på fasiten nå. Som du vet så deltar jeg ikke i spekulasjoner, skriver Dale i en e-post.

Selskapet vurderer ifølge en børsmelding å gjennomføre en reparasjonsemisjon av inntil 60 millioner nye aksjer til samme tegningskurs som i emisjonen, 1,10 kroner.