Nesten annenhver norsk bedrift, 45 prosent, har lagt bort sine investeringsplaner eller planene for bemanning på grunn av skatte- og avgiftsøkningene som er gjennomført det seneste året og/eller skatteendringene de frykter de kommende årene, viser en fersk medlemsundersøkelse fra NHO.
– Det er et veldig høyt tall, sier Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO.
– Du får ikke de investeringene du trenger hvis det er stor usikkerhet blant investorene, slår han fast.
– Det er uro ute og hjemme, og vi er veldig opptatt av at det skal være forutsigbart for næringslivet generelt. Vi kan ikke ende opp som en statskapitalistisk nasjon som bare baserer seg på statskapital. Vi må ha investorer.
Almlid utelukker ikke at støyen rundt grunnrenteskatten har bidratt til skattefrykt også blant bedrifter i andre næringer, men peker også på at formuesskatten og utbytteskatten er økt.
Pes for boligskatten
NHO selv har bidratt til noe av vinterens og vårens skatteuro, blant annet med støtte til forslag fra Torvik-utvalget om fordelsbeskatning av egen bolig.
– Var dere så begeistret for prinsippene at dere glemte å se konsekvensene av satsene?
– Vi støttet mindretallet i en del. Det er et forslag til et forlik som tar ned eierbeskatningen. Så sa vi tydelig at dette er en god start, men skattene må ned ytterligere, understreker Almlid.
Han viser til at NHO alltid har stilt seg bak brede skatteforlik som har sjanse til å overleve regjeringsskifter og stortingsvalg, og konstaterer at regjeringen har lagt Torvik-utvalgets forslag bort.
– Jeg synes det hadde god retning på eierbeskatning, men vi synes eierbeskatningen skal ytterligere ned. I vårt veikart har vi satt som mål et skattenivå som er 100 milliarder kroner lavere enn i 2020, utdyper NHO-sjefen.
– Så når vi snakker om å vri skatten mot bolig, som vi har fått pes for, så skal jo skattenivået først ned vesentlig, og så vrir man til immobile skatteobjekter.
Viktig skatteløfte
– Det er interessant at statsministeren og finansministeren har sagt at det ikke kommer nye skatte- og avgiftsendringer. Testen på det blir ikke bare hva som kommer i statsbudsjettet, men hva som er igjen når det er forhandlet med SV. De kan ikke gi etter i forhandlingene med SV.
NHO er stort sett positiv når regjeringen foreslår milliarder i støtte til utvalgte deler av industrien, som nå for havvind og batterier.
– Er ikke det en form for statskapitalisme, når staten bestemmer hvem som skal ha sjanse til å overleve?
– Det er et dilemma. Går staten inn på eiersiden, slik at vi får mer statlig eierskap, eller bruker man kapitalen som en bro over til at virksomheten er blitt lønnsom? Innen batterier er det rundt 17 milliarder kroner investert av private i produksjon. Det viser at kapitalen mener det er mulig å skape lønnsomhet der. Så er det legitimt å se om det er mulig for staten å avlaste risikoen, som en garanti eller en låneordning, mener Almlid.
– Men hvis jeg skulle valgt, så ville jeg valgt at skatte- og avgiftspolitikken heller ble brukt for å øke konkurransekraften.
– De siste ti milliardene i statsbudsjettet burde heller gå til skattekutt enn til støtte for bedrifter i det grønne?
– Ja, og gjerne skatte- og avgiftskutt som vi ser i USA. Der brukes skatter og avgifter som en konkurransefordel. Men jeg tror vi må snakke om begge deler. Vi har et statsbudsjett på 1.700 milliarder kroner, så vi må ha både og.
Grønt skattekutt?
Almlid peker på kutt i formuesskatten også som et verktøy for å øke de grønne investeringene.
– Hvis vi hadde fjernet formuesskatten, som vi mener vi skal, så hadde det vært et veldig viktig tiltak for å få investeringer i det grønne skiftet i Norge.
– Det ville vel vært en stimulering til investeringer, uavhengig av om det er grønt eller ikke. Bruker du her det grønne skiftet som en brekkstang for en skattelette du uansett ønsker?
– Ja, det er et godt spørsmål! Men lavere skatt er et prinsipp for oss. Lavere skatter og avgifter er et omfattende ideologisk spørsmål, om hvordan du vil at markedet skal fungere. De aller fleste grønne investeringer kommer fordi investorer ser at det er lønnsomt.
– Hvorfor må man da i tillegg ha en statlig smøring av dette?
– I noen tilfeller er det snakk om låne- og garantiordninger for å komme over en terskel. Hvis det er nok produksjon av batterier ute, så er det et relevant spørsmål om vi skal ha det likevel, eller om det er nok arbeidskraft til det, medgir han.
– Men det er veldig viktig at Europa selv produserer batterier ut fra sikkerhet og beredskap. I Norge har vi noen fortrinn som gjør at det kan være riktig å produsere batterier i Norge. Vi kan investere vesentlig mer i fornybar energi.
