Hittil i år har estimatene, altså markedets beregninger av selskapenes fremtidige nøkkeltall, tikket jevnt og trutt nedover for Oslo Børs, mens rentene har trukket oppover. Med andre ord har de to viktigste faktorene når det gjelder aksjemarkedet og prising gått feil vei.
DNB Markets har siden tidlig i januar vært det de kaller undervekt aksjer, som i bunn og grunn betyr at meglerhuset råder kundene til å ha en mindre andel av porteføljen i aksjemarkedet enn det man ellers ville hatt.
Selv om Oslo Børs har hatt en positiv utvikling hittil i år, advarer aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets om mørke skyer i horisonten.
– Risikoen for kutt i estimatene øker i andre halvdel av 2023, heller enn at vi kom over en kneik i andre kvartal og at det er «fritt frem» fremover, sier han.
Ingen snarlig kollaps
Rapporteringssesongen for andre kvartal er så vidt i gang. Onsdag kom DNB med tall, og utover uken kommer de amerikanske storbankene med sine. Fokuset vil være på hvordan økte priser og renteøkninger har slått ut på inntjeningen i selskapene og eventuelle lånetap for bankene.
– Noen få prosent ned på inntjening er ikke nok til å trigge krakk, men hittil i år har du fått bedre avkastning og mindre volatilitet ved å ha penger i banken. Sånn sett har du ikke fått betalt for å være investert i aksjer, sier Harper, og legger til:
– Vi er moderat undervekt heller enn at vi ser for oss snarlig kollaps, men i den grad noe overraskende skulle skje, så er det større risiko for at den overraskelsen er på nedsiden enn oppsiden.
Særlig har aksjemarkedet i USA, med den teknologitunge børsen Nasdaq i spissen, gått som et uvær i år. De som har vært med på oppturen bør ta gevinst, mener Harper. Han påpeker at synet hans handler mer om å eie litt mindre aksjer enn vanlig, heller enn å dumpe alt.
– Frem til det eventuelt blir en resesjon, så vil ikke estimatene falle mye, men heller tendere litt ned i et marked som allerede er relativt dyrt. Du får ikke betalt for risikoen som det innebærer å være overvekt i aksjer. Når man får tilsvarende avkastning i banken uten nedsiderisiko og volatilitet, så mener jeg man skal være tålmodig og vente på en bedre anledning før man øker igjen, sier han.
Brygger til resesjon
Et av de klareste tegnene på at det bygger opp til resesjon i amerikansk økonomi er at de korte statsrentene blir høyere enn de lange – en såkalt invertert rentekurve. Rentekurven har vært invertert siden oktober i fjor, og er det fortsatt. Historisk sett har fenomenet ledet til resesjon etter 18 måneder, hvilket tilsier at resesjon er mer sannsynlig i løpet av første halvår neste år, enn de neste seks månedene.
Harper forklarer at aksjemarkedet vanligvis bunner ut etter at resesjonen har startet. Sånn sett er det ikke sannsynlig med kollaps i inntjeningen med én gang, men sannsynligheten for at man unngår en resesjon helt er liten – i hvert fall ut fra rentekurven. Man må helt tilbake til 1966 for å finne siste falske signal på resesjon.
Om det viser seg at det ikke blir en resesjon, så har man fortsatt utfordringen at arbeidsmarkedet er veldig stramt, forklarer Harper.
– Da tar det ikke lang tid før det igjen kommer inflasjonspress, og ny runde med renteoppgang hvis veksttakten i økonomien øker igjen. Om man unngår en resesjon, så betyr ikke det at vi kan forvente fire til fem år med syklisk ekspansjon igjen.
– Unngår vi resesjon de neste 12 månedene, så blir det en kort syklus etter det. Med et utgangspunkt med relativt høy prising i aksjemarkedet og lønnsomhet som er langt over trend, så vil det tilsi at det er sannsynlig med lavere enn vanlig avkastning frem til en eventuell ny resesjon.
– Er det stolleken i aksjemarkedet nå?
– Ja, det er nok tendenser til det. Fordi ledetiden er såpass lang, så skal man ikke selge med en gang rentekurven inverteres, men så kan man vel si at sentimentet har vært bearish en god stund. Det reduserer risikoen for kollaps. For øyeblikket er det mer sannsynlig med sidelengs utvikling en god stund.
– Hvor får man best alternativ avkastning til aksjer?
– Overvekt i kontanter er en fornuftig tilnærming, med litt undervekt i aksjer. Rentepapirer gir en fornuftig avkastning nå, med 10-års renter i USA på 3–4 prosent. Der er risikoen at dersom Fed må begynne å sette opp renten, så er ikke det så gunstig for avkastning i rentepapirer på kort sikt.
