ENTRA

– Operasjonelt leverer vi bra. Vi har en fin topplinjevekst, men påvirkes av høyere rentekostnader, sier konsernsjef Sonja Horn i Entra til Finansavisen.

Eiendomsselskapet Entra publiserte fredag tall for andre kvartal 2023. Til tross for økte inntekter og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 350 millioner kroner, har selskapet blitt hardt rammet av rentehevingene det siste halvåret. 

– To eksterne firmaer verdsetter samtlige av våre eiendommer hvert kvartal. Når renten øker, så øker også avkastningskravene. Dette førte til at eiendomsverdiene ble nedskrevet med 2,5 milliarder i kvartalet. På motsatt side har våre hedgingposisjoner en positiv verdiøkning på 400 millioner dette kvartalet, forklarer Horn.

Resultat før skatt endte på minus 1,74 milliarder millioner kroner i andre kvartal, mot minus 327 millioner kroner for samme periode året før.

Eiendomsgiganten melder også om økte kostnader på totalt 142 millioner kroner, opp fra 130 millioner i andre kvartal 2022.

Aksjen stuper

Fredag falt Entra-aksjen 4,7 prosent til 97,70 kroner. DNB Markets opererer for øyeblikket med en hold-anbefaling og et kursmål på 105 kroner pr. aksje. 

– Kursen handles langt under verdijustert egenkapital (NAV). Selskapet rapporterte en pris på 189,5 kroner pr. aksje, men kursen handles under 100. Resultatet i seg selv er stort sett som forventet, men som vi har fryktet er ICR og belåningsgrad under press som følge av stigende renter, sier analytiker Simen Mortensen i DNB Markets.

Entra trekker frem at mye gjeld og økte renter gjør at eiendomsselskapet blir påvirket.

– Det som er aller viktigst for oss, er at vi har likviditet nok til å komme oss gjennom vanskelige tider. Vi har en policy om at gjeldsgraden skal ligge under 50 prosent over tid, beklageligvis er vi over dette nå. Likevel er Entra i en bra posisjon i motsetning til mange andre selskaper i sektoren, sier finansdirektør Anders Olstad i Entra.

Entra har 7,5 halv milliard kroner i ledige bankrammer og kontanter. Over de neste to årene skal selskapet nedbetale 2,5 milliarder kroner i gjeld.

– Vi har omtrent halvparten av gjeldsporteføljen vår sikret med fast rente i 4,5 år. Dette beskytter oss noe mot renteoppgangen, forteller Olstad.

Tørt marked i Norden

Lignende svenske børsnoterte selskaper som Balder, Nyfosa og Corem falt mellom 4 og 5 prosent fredag. 

– Man ser i dag at det er en høy korrelasjon mellom de skandinaviske markedene. Når Entra er ned 5 prosent handles aksjen på linje med de svenske noterte selskapene i dag. Det er som følge av internasjonale rentebevegelser, spesielt etter KPI-tallet i Sverige, forklarer Mortensen.

Olstad mener det svenske eiendomsmarkedet har begrenset med påvirkning på norske Entra.

– Det er en del selskaper som nå sliter tungt, noe vi ikke gjør takket være likviditetsbufferen vi har bygget opp i Entra. Vi bruker norske obligasjonsinvestorer som kjenner markedet godt, så det er begrenset med smitteeffekt fra hva som skjer i Sverige. Bankene ser også på oss som et selvstendig selskap, selv om vi har to store svenske eiere, sier Olstad.

HØYE RENTEKOSTNADER: Konsernsjef Sonja Horn i Entra sier selskapet påvirkes av de siste rentehevingene. Foto: Iván Kverme

Solgt eiendom for milliarder

Entra har solgt eiendom for totalt cirka 4 milliarder kroner det siste året og det ligger i kortene å selge mer.

– Vi har sagt at vi skal selge for totalt 5,5-6 milliarder kroner. Vi har god interesse for våre eiendommer og det kan godt hende vi selger litt mer om vi får akseptable priser. Dette for å styrke balansen, sier Horn.

DNB Markets har en antydning på at Entra burde selge eiendom for mellom 10 til 12 milliarder kroner.

– Det vil kunne løse mye for selskapet, sier Mortensen.

Analytikeren anbefaler også selskapet om å se på andre muligheter for innhenting av kapital.

– Når det kommer til forvaltning, så jobber de med masse salg og vurderer alle alternativer, og det er det riktige å gjøre. Men de burde også se om det er behov for å hente mer penger, sier Mortensen.

I løpet av det siste året har Entra hentet inn én milliard i nye obligasjonslån, samt 5 milliarder i nye bankmidler. I tillegg har de forlenget løpetiden på 13 milliarder kroner i banklån.