Norske eksportsuksesser:– Vil spare norske nettoperatører for 120 millioner kroner i året
Siri Kalvigs Storm Weather Center har skiftet navn, vokst til milliardomsetning og kan minimalisere kostnadssluk for nettselskaper.
Finansavisen har plukket frem åtte norske eksportsuksesser. De ligger spredt over hele landet og håver inn penger fra kunder i det store utland.
Væranalysene til StormGeo brukes som beslutningsstøtte i shipping, energi, olje og gass. I fjor omsatte selskapet for i underkant av en milliard.
Storm Geo
Grunnlagt: 1998.
Selger: Avansert analyse og operasjonell beslutningsstøtte til værkritiske operasjoner. Har under innen shipping, energi, olje og gass.
Ambisjon: Etablere 30 kontorer i verden, blant annet i Afrika og India. Være verdensledende på værbasert beslutningsinformasjon til shipping og energi.
Omsetning: Nær en milliard kroner i året.
Eksporterer til: Hele verden, men har ikke kontor i Afrika og India.
Salgsdirektør Jostein Mælan har vært i selskapet i 16 år, og har bygget opp flere av utenlandskontorene til StormGeo.
– Det har vært en enorm utvikling siden Kalvig startet Storm Weather Center for 25 år siden. Hun startet med cirka 100.000 kroner og i dag er vi verdt milliarder, forteller salgsdirektør Mælan.
Selskapet har kontorer i London, Baku, Singapore og Houston. Selv om selskapet ledes fra Bergen, jobber over 85 prosent av de ansatte i utlandet.
Her er syv andre eksportsuksesser fra hele Norge:
Lokal for å bli global
Siden været varierer mye fra sted til sted, er de avhengig av å ha kontorer over hele verden. Han forteller at selskapet satser på å ansette lokale folk.
– Vi har over 500 ansatte utenfor Norge. Når vi etablerer utenlandskontorer er det for å være der i flere tiår. Man må blant annet lære seg nye værfenomener og ny kultur.
Satellittene er så gode at jeg kan se naboen hoppe på trampolinenJostein Mælan
Han mener folk på bakken som høster erfaringer er en viktig suksessfaktor for utenlandskontorene.
– I tillegg er det mer sannsynlig at lokalbefolkningen blir boende, i motsetning til om vi skulle ha tvangsflyttet en bergenser til den andre siden av verden. Han ville jo ha fått hjemlengsel med en gang, ler han.
Skogvokteren fra verdensrommet
Bevaring av strømnett ved bruk av satellittbilder er et nytt satsingsområde for StormGeo.
– For 25 år siden kunne satellitter vise store værfenomener som tordenskyer. I dag kan jeg se om naboen hopper på trampolinen i hagen. Det har vært en ekstrem utvikling, forteller Mæland
StormGEO ønsket å utnytte den nye presisjonen.
Mange av dagens strømbrudd oppstår av at trær faller over strømlinjen. Vedlikehold av vegetasjon nær disse linjene gjøres i stor grad av droner og helikopter.
Vi kan spare nettoperatørene i Norge for 120 millioner kroner i åretJostein Mælan
– Dette var utgangspunktet for GridEyes, et analyseverktøy som gir en klassifisering av trærs risiko for å falle over en strømledning.
Enkelt forklart estimerer GridEyes hvilke trær som har høyest sannsynlighet for å falle ned, basert på treets høyde, avstand fra strømlinjen og hvor utsatt det er for vær og vind. Dataene samles fra satellitter, tolkes og analyseres av kunstig intelligens.
Målet er at operatørene skal spare kostnader, og redusere antall strømbrudd, ved å sende innsatsstyrkene mot trærne med høyest risikoklassifisering.
– Våre estimater sier at vi kan spare strømnettsoperatørene for 1.200 kroner per mile. Bare i Norge er strømnettet 365.000 kilometer langt. I Europa har vi beregnet strømnettet til å være flere ganger frem og tilbake til månen.
Det er snakk om kostnadsbesparelser i milliardklassen.