I august vil Norges Bank selge 1 milliard kroner hver dag for overføring til Oljefondet. Dette er uendret fra juli. Umiddelbart etter Norges Banks melding mandag morgen svekket kronen seg noe mot både dollar og euro.
Gjennom det meste av juli har kronen styrket seg på tross av disse daglige valutasalgene. Mot dollar er kronen nå 4,5 prosent sterkere mens styrkingen mot euro har vært 3,4 prosent.
1 mrd. ut året
Oljeskattekontoret har i sommer kommet med sitt anslag for oljeskatteinngangen i hele 2023, og dermed også anslag for andre halvår. Dette anslaget ble senket til 433 milliarder kroner for 2023, nesten en halvering fra 2022. Nedgangen betyr at det skal betales temmelig lite i andre halvår, etter at innbetalingene i første halvår har vært store. Isolert sett betyr dette både at oljeselskapenes kjøp av kroner og Norges Banks salg av kroner vil bli tilsvarende mindre.
Basert på de nye tallene fra Oljeskattekontoret, og faktisk innbetaling til og med juni, viser Norges Banks modell for beregning av kronevekslingen et gjennomsnittlig behov på 1 milliard kroner daglig ut året.
– Jeg sliter med å se at kronesalget skal mye ned. Staten får inn mer i oljeskatter enn den har behov for, og må veksle resten, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
Oljepengebruken?
Det betyr at Norges Bank nå er «på skjema» og neppe vil ha behov for å endre størrelsen på valutatransaksjonene resten av året. Det eneste unntaket er om oljepengebruken over statsbudsjettet endrer seg. Jo større det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er, jo mindre av oljeskattene blir til overs, og skal overføres til Oljefondet, og jo mindre blir følgelig behovet for at Norges Bank må veksle tilbake fra kroner til valuta for fondet.
– Dette gjør at vi kan få endringer i oktober. Da legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2024, og der kan vi få nye tall for oljepengebruken i 2023, sier Cekov.
I oktober har også oljeselskapene adgang til å betale inn mer eller mindre skatter avhengig av hvordan olje- og gassprisene har utviklet seg underveis.
– Det var i oktober i fjor, da selskapene brukte denne adgangen, vi fikk de store utslagene i fjor, sier Cekov.
Venter svakere krone
Cekov tror den umiddelbare kronesvekkelsen mandag formiddag skyldes at utenlandske aktører ikke hadde fått med seg Norges Banks regnestykker for kronesalget.
– Noen hadde trolig sett for seg en ny reduksjon i kronesalget.
Selv ser ikke Cekov for seg endring før i oktober. Da kan det blant annet ha blitt klart at gassprisene beveger seg opp igjen i forkant av den forestående vinteren.
– Og da kan vi få andre kronenegative nyheter. Hittil i år har aksjemarkedet vært ekstremt godt, og det virker modent for en korreksjon. Når det skjer, pleier kronen å svekke seg på det, sier Cekov.
Selv har han svingninger rundt 11,50 mot euro som sitt «base case» for kronekursen i andre halvår.
