Ved forrige ukes rentemøte medgikk ESB-sjef Christine Lagarde at utsiktene for eurosonen var svekket. Lagarde og ESB hevet likevel renten, først og fremst fordi kjerneinflasjonen har steget den siste tiden.
Dagen etter presenterte ESB prognosene fra profesjonelle prognosemakere, i praksis makroanalytikere. Analytikerne tror nå på høyere kjerneinflasjon enn ved forrige undersøkelse, og fikk rett allerede mandag. Da viste foreløpige inflasjonstall at kjerneinflasjonen i juli holdt seg uendret på 5,5 prosent (mens samlet inflasjon sank fra 5,5 til 5,3 prosent).
Både analytikernes nye prognoser og de foreløpige juli-tallene trekker dermed i favør av nok en ESB-heving ved rentemøtet i september.
– Data avgjør
I forrige uke understreket Lagarde gang på gang at utfallet i september og november fullt og helt ligger i hendene på data. Hvis nye tall, og særlig kjerneinflasjonen, holder seg på den sterke siden, bærer det mot en ny renteheving.
Lagarde avviste blankt at ESB kan komme til å kutte renten. Samtidig nektet hun å gjenta juni-budskapet om at ESB «ikke engang hadde tenkt tanken på uendret rente».
– Vi kan heve, eller vi kan holde renten uendret ved rentemøtet i september og ved senere rentemøter, var så langt hun gikk i å signalisere veien videre.
«Fokuset skifter fra “hvor høyt” til “hvor lenge høyt”», skriver Konstantin Veit, porteføljeansvarlig for Europa i obligasjonsforvalteren Pimco i en analyse av ESBs siste rentemøte.
Men svakere vekst
Mandag var også BNP-tallene uventet høye for eurosonen. Dette vil neppe vedvare, hvis analytikerne treffer med sine prognoser. De senker nå sine BNP-prognoser for de kommende årene.
Prognosen er senket for prisveksten på energi- og matvarer, men er hevet for øvrige varer og tjenester. I sum er dermed inflasjonsprognosen omtrent uendret, mye på grunn av høyere lønnsvekst.
Når analytikerne senker sine prognoser for arbeidsledigheten, bidrar det isolert sett til høyere lønnsvekst og dermed høyere kjerneinflasjon fremover.
Snart på målet
Analytikerne venter nå at samlet inflasjon vil synke fra 5,5 prosent i år til under det halve neste år (2,7 prosent) og så tett på inflasjonsmålet (2,2 prosent) i 2025. På lengre sikt venter nå analytikerne en harmonisert inflasjonsrate og en kjerneinflasjon på 2,1 prosent, noe som tilsier at ESB vil kunne senke renten igjen for å stimulere økonomien.
Det kan trenges, for analytikerne venter nå at langsiktig BNP-vekst ikke vil være sterkere enn 1,3 prosent.
